BELYSER UTFORDRINGER: de skamløse jentene representert med - Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour t.h. da de fikk Fritt Ords Honnør. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
BELYSER UTFORDRINGER: de skamløse jentene representert med - Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour t.h. da de fikk Fritt Ords Honnør. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Kultur:

Ære i skamløshetens tid

De skamløse jentene belyser utfordringen med en kollektiv æres- og skamtenkning.

Meninger

Det siste året har det kommet en rekke nye stemmer på banen, hovedsakelig unge kvinner, med minoritetsbakgrunn, som har tatt opp kampen mot undertrykkende æres- og skamkultur.

Medieoppmerksomheten har vært massiv og stadig flere sterke stemmer har kastet seg ut i debatten. De skamløse jentene har blitt et fenomen som belyser utfordringen med en kollektiv æres- og skamtenkning. Mangfoldet blant jentene er stort, men fellesnevneren er retten til å definere sitt et liv, uten å bli ansvarliggjort og kneblet for illusjonen om skammen som påføres familien eller miljøet.

Debattene er til tider svært intense og opphetede. Dessverre også preget av hets og personangrep. Dette problemet kjenner vi igjen fra kvinnelige samfunnsstemmer, som for eksempel såkalte ”rosabloggere”, som også opplever et enormt trøkk med personangrep og sjikane. Det virker som om unge kvinner som hever stemmen og utfordrer normer oppfattes som spesielt provoserende, blant både minoriteter og majoritet. I de siste dagers debatter om ekstrem sosial kontroll blant minoriteter, er det ironisk å se at de som hevder at problemene ikke eksisterer eller er minimale, er det samme som aktivt utøver sosial kontroll når de angriper meningsytrerne med kommentarer om utseende, troverdighet, kjærlighetsliv, rolle som mor eller religiøse tro.

Det som gjør det ekstra belastende for personer med minoritetsbakgrunn i offentlige debatter, er at hetsen kommer som kryssild fra alle kanter. Både fra andre med minoritetsbakgrunn som føler de blir stigmatisert og fra krefter som bruker de skamløse jentenes fortellinger som ”bevis” på hvor ille innvandrermenn, muslimer og ”fremmedkulturelle” er.

Debattene om ekstrem sosial kontroll er livsviktige, men også komplekse, og derfor bør det tilstrebes at ulike perspektiver og erfaringer kommer fram. Det er helt legitimt å kritisere generaliseringer, være kritisk til omfanget av et problem, årsaksforhold, overdrevet problemfokus på minoriteter og så videre, det beriker debattene og gir mer innsikt. Men når meningsbryting går over til gjørmebryting; når det handler om å diskreditere meningsmotstandere med argumenter som går på person og med beskyldninger som verken kan belegges eller er relevante, så er ikke debatten lenger fruktbar. Det er belastende for dem som står i stormens øye, og det skremmer andre fra å bli med.

Vi snakker mye om skam, men kan vi ikke også snakke mer om ære? Æresbegrepet har fått en negativ klang i debatter knyttet til minoritetsmiljøer, og blir sterkt forbundet med undertrykkende mekanismer. Men ære har også et enormt positivt innhold – i betydning verdighet og ivaretakelse av både ens egen og andres verdi som medmenneske.

Det er mye dobbeltmoral i de opphetede debattene på sosiale medier, det aksepteres mye mer fra dem man er enig med, enn fra dem som ytrer mot. Vi kan være så uenige som bare det om ulike saker og virkelighetsoppfatninger, men fortsatt forsvare hverandre mot usaklige angrep og hets. Vi bør alle tenke på at vi skal kunne gå inn og ut av en debatt med æren i behold, og ikke bare vår egen, men også de vi debatterer mot.

Og sist en oppfordring til mediene og andre samfunnsaktører som har innflytelse i den offentlige meningsbrytningen: Løft også fram guttene og mennene! Kjønnsrettferdighet oppnås bare med at begge kjønn er engasjerte og står sammen mot normer og ukultur som lenker individet. Mange unge menn med minoritetsbakgrunn har et brennende engasjement for individets frihet og det er viktig at det blir synliggjort og støttet.

Slik kan flammen nå enda flere. Det ligger uendelig mye ære i å kjempe mot undertrykking.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.