BOK: Tidene forandrer seg. Da AKP (m-l) i 1970 etablerte Oktober forlag, var det vel knapt i den hensikt å gi ut en forfatter som går inn for aktiv krigsstøtte til USA. Det gjorde Morten Øen nylig i forbindelse med lanseringen av «Himmel er denne fargen». Der lar han hovedpersonens ideal være det japanske føydalsamfunnets krigskunst. Øen lar ham dekke stueveggen med kalligrafien «Det er vakkert og ærefullt å dø for fedrelandet». Samt å tenke at «Å skyte er en meditativ øvelse». Og «Krig er død, ikke overlevelse». Vår mann reflekterer også rundt oppdragelsen av moderne vestlige barn, som er forfeilet fordi «det er kvinner over alt».

Trilogi

Poeten Morten Øen debuterte med «Øyets trang til mykhet». Hans andre roman er en fortsettelse på det han planlegger som en trilogi. Hovedpersonen er en navnløs stemme, delvis sett innenfra, delvis utenifra. Han flytter inn i nytt hus, og håper å få orden på livet sitt. Hva som helt konkret plager ham, får vi ikke vite. Men vi aner at foreldrene har begått en stor urett mot ham Han treffer også en gamlekjæreste i et ubebodd nabohus. Både i stil og tema er Øens roman gjennomsyret av beundringen for japansk tekning og poesi;«tanke, haiku, waka, renga, stemmer som er over tusen år gamle. Fra et land der man slapp å skrive om Gud, tenker han, men fritt kunne snakke om verden, seg selv, reiser, liv død og kjærlighet.» Øen har et klokkeklart rent språk. Ikke bevisst såkalt minimalistisk, men mer rensket for enhver klisjé. Ja til dels også for ytre handling. Her er erindringsbilder tilbake til barndomstraumer, til farens militærjobb, til den første kjærlighet. Mot slutten blir det svært dramatisk, ja «creepy». Men da er det uvisst om dette skjer i personens bevissthetsliv, eller om det er reelt.