Æresvold: Seks personer fra samme familie er siktet i forbindelse med et drapsforsøk på en 18-åring på Greverud i Oppegård. Politiet mistenker at det er snakk om æresvold. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Æresvold: Seks personer fra samme familie er siktet i forbindelse med et drapsforsøk på en 18-åring på Greverud i Oppegård. Politiet mistenker at det er snakk om æresvold. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Æreskultur:

Æreskultur og sosial kontroll truer kvinners frihet

Ukulturen må bekjempes.

Meninger

Ukulturer som undertrykkelse og sosial kontroll av kvinner må bekjempes. Vi kan ikke sitte stille og se på at dette skjer, vi kan ikke si at dette forsvinner av seg selv. Æreskultur og sosial kontroll er en del av noens hverdag. Det forsvinner ikke selv om man er integrert i det norske samfunnet. Det finnes grupper som har vært i Norge i flere generasjoner, men som fortsatt undertrykker jenter og kvinner – de skylder på sin kultur eller religion.

Spaltist

Amal Aden

er forfatter og samfunnsdebattant. Amal Aden er et pseudonym. Hun kom til Norge fra Somalia i 199, og debuterte som foratter i 2008.

Siste publiserte innlegg

Det er flott med et flerkulturelt samfunn, men vi må tørre å være ærlig å si at æreskultur ødelegger individets frihet.

Det er ingen ære i æreskultur. Det er ingen ære i å drepe egne barn. Det er ingen ære i å oppdra barn til å hate. Det er ingen ære i å undertrykke. Det er ingen ære i å true. Det er ingen ære i å kontrollere jenter og kvinner på grunn av kjønn. Det er ingen ære å forsøke å gjøre sine døtre til svake mennesker. Det er ingen ære i å trakassere kvinner som kler seg som de vil.

Det er ingen ære i å drepe eller true noen fordi de har en annen legning. Det er ingen ære i å forfølge kvinner fordi de har samme opprinnelses land som deg. Det er ingen ære i å være moralpoliti. Det er ingen ære å gjøre gutter til monstre som slår eller dreper sine søstre. Det er ingen ære i å ødelegge andres liv.

Æreskultur er en fiendtlig ukultur som ikke tilhører i et fritt likestilt samfunn. Æreskultur må bekjempes før den sprer seg mer enn den allerede har gjort her i Norge. Jenter og kvinners frihet må kjempes for. Æreskultur hindrer likestilling. Likestilling må gjelde alle personer som bor i dette landet, samfunnet kan ikke snu seg vekk fra andres lidelser fordi de er litt brunere i huden, eller tilhører et miljø som blir krenket hvis man snakker om kvinneundertrykkelse.

Det er vondt å høre om jenter og kvinner som bor i Norge, men som hver dag må kjempe for sin frihet. Det er vondt å høre om jenter og kvinner som er livredde for å være sammen med den de elsker, det er vondt å høre at jenter og kvinner ikke tør ta egne valg i frykt for familiens reaksjon. Det er vondt å høre om jenter og kvinner som blir utsatt for voldtekt, men som ikke tør melde fordi de er redde for reaksjonene, redd for at de får høre at det er deres egen skyld siden de har blitt for norske.

Det er vondt å høre om jenter som lyver til sine foreldre om hvor de skal. Det er vondt at unge jenter og voksne kvinner må dekke seg til på grunn av frykt fra sin egen familie og rykter innen miljøet de tilhører. Det er vondt å høre om at unge kvinner rømmer til et annet land for å føle seg fri. Det er vondt å se jenter og kvinner som ser at andre har frihet, men selv mangler de frihet fordi deres familie og andre kontrollerer dem.

I æreskulturen dreper man sine barn for å opprettholde ære, man truer jenter til å passe på familiens ære, man kontrollerer og undertrykker kvinner slik at de ikke bringer skam over familien. Jenter forteller meg at de har null frihet selv om de er født og oppvokst i Norge. De får lov til å studere, men de kontrolleres fortsatt.

Nadia, født og oppvokst i Norge, med foreldre fra Pakistan fortalte meg at hun tar en mastergrad, men at hun overvåkes av sin lillebror. Han henter henne på universitetet og kjører henne hjem. Han passer på at hun ikke har mannlige venner. Nadia får ikke lov til å leve et fritt liv, familiens ære henger alltid over henne.

Når jeg snakker med ungdomsskoleelever møter jeg jenter som føler at de er fengslet i egne hjem. Jenter som ser brødre som har all verdens frihet, men som selv må holde seg inne. Dette er Norge i 2017. De fleste jenter ønsker seg frihet, men de tør ikke ta kampen. De er redd de skal bli utstøtt og miste kontakten med foreldrene og resten av familien for alltid.

Det er etter min mening altfor få nordmenn som kjemper mot denne galskapen. Noen er redd for å bli stemplet som rasist eller innvandrerfiendtlig. Dette er en hersketeknikk for at man ikke skal ta opp disse temaene.

De med minoritetsbakgrunn som kjemper mot denne galskapen opplever hets, hat, trusler og sjikane. Det er viktig at flere kommer på banen. Det er viktig at kvinner og menn står side og side og kjemper mot ukulturer som undertrykkelse og sosial kontroll.