Foto: Sony Music
Foto: Sony MusicVis mer

Musikkanmeldelse: Linnea Henriksson - «Linnea Henriksson»

Ærlig om kjærlighetens baksider

Svenske Linnea Henriksson åpner skyhøyt på sitt forholds-blottleggende tredjealbum.

I forrige uke omtalte jeg Tove Los nye album som «eksemplarisk svenskepop». En beskrivelse jeg kanskje skulle ha holdt litt tilbake. Ikke at «Blue Lips» skal nedskaleres siden sist. Men om noen fortjener uttrykket i november 2017, må det nesten være Linnea Henriksson.

Skjønt pop og pop. Med en høyere andel melanin i huden hadde nok Halmstad-sangeren like lett havnet i R&B-hylla. En sjanger våre naboer for alvor har briljert siden Lisa Nilsson hadde «Himlen rundt hörnet» i 1992.

Både den svenskspråklige soul-pionéren og Veronica Maggio er da også tydelige elementer i musikken tik Henriksson, som spesielt vil gi «Jag kommer»-stjernen stor konkurranse med det beste fra sitt tredje og foreløpig mest imponerende karrieregrep.

Etter tre års stillhet er det en atskillig mer intim og personlig artist som tar over fra der hun slapp med sitt bombastisk produserte «Du söker bråk, jag kräver dans» i 2014. Åpenhjertig basert på Henrikssons eget forhold, byr skivas ti låter på en emosjonell berg-og-dal-bane-reise gjennom tvil og kjærlighet, svik og gjenforening, høydepunkter og den hverdagslige kjedsommeligheten som blant annet hylles på det dasegulvfristende åpningssporet «White» («Jag vill ha det som vanligt/Vill inte ha fyrverkeri/Vill att du och jag är vi»).

Skivas ubestridte høydepunkter kommer deretter på rekke og rad i form av «Vadå», førstesingelen «Säga mig» og den «SMS». Et fabelaktig trespann med utgangspunkt i smertelig relaterbare tekster om falmende interesse («Du vänder bort dig när vi somnar/Slutat bry dig om jag kommer»), usikkerheten i møte med mannlig følelsesliv, samt det hjerteknusende sidespranget som følger.

Gjesteinnspillet fra Norlie & KKV er risikabelt, men den glætte Huddinge-duoen høres faktisk bedre ut enn noensinne i Henrikssons selskap. Skivas andre samarbeid, «Andas» (m/ Tove Styrke) er på sin side farlig nærme å tippe over i det stillestående, før «Tänker på dig» henter tilbake både håpet og tempoet i tide til sistesporet «Ingen annan».

En fin og forsonende avrunding på en skive som definitivt har sine mindre minneverdige stunder, men likevel fortjener å trekkes fram blant årets bedre utgivelser.