Ærlighet varer lengst

IDEOLOGI: I stedet for å innrømme at Aps valgløfter var rent velgeragn, forsøker Ap nå å glatte over sine flauser ved å rakke ned på Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet trives i regjeringskontorene. Derfor gikk de også langt i valgkampen for å sikre seg nøklene til kontorene de har hatt i en mannsalder. Valgordningen sikret dem nøklene - og et flertall i Stortinget. Derfor er det heller ingen begrensninger for at de skal innfri samtlige valgløfter. Foreløpig har imidlertid ikke den rødgrønne regjeringen vist noen andre sider av seg selv enn det vi har vært vant med fra tidligere Ap-regjeringer: Handlingslammelse.For å dekke over det åpenbare gapet som er i ferd med å oppstå mellom Aps valgløfter og hva de leverer av konkret politikk, velger de å angripe FrP med skremselspropaganda. Strategien er klar. Aps mektige partisekretær Martin Kolberg har da også redegjort for den i Dagbladet: De fire neste årene skal Ap bruke all sin tid på å «avsløre» FrPs politikk. Den nye strategien til Arbeiderpartiet har også finanskomiteens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fått med deg. Debattinnlegget hans i Dagbladet 16. mars gir ham sikkert noen stjerner i partiboka, men det gir neppe Ap noen flere tilhengere.Karl Eirik Schjøtt-Pedersen skiller seg heller ikke ut fra andre propagandaartikler fra Aps partimaskineri. Schjøtt-Pedersen vrir og vrenger på FrPs politikk, og dikter i tillegg opp sine egne sitater og påstår at de er tatt fra vårt partiprogram.

FØRST FORSØKER han å få leserne til å tro at FrP vil gjøre alle til minstepensjonister. Det er feil. I FrPs program står det ettertrykkelig klar at vi vil ha folkepensjon, som også skal være over dagens minstepensjon. Etter mange år i politikken burde Schjøtt-Pedersen ha fått med seg at FrP er det eneste partiet som har kjempet for å øke pensjonene. Vi er det eneste partiet som har foreslått å indeksregulere pensjonen i tråd med lønns- og prisnivået. Gang på gang har Arbeiderpartiet i Stortinget stemt mot FrPs pensjonsforslag og latt landets pensjonister seile akterut. Det vet Karl Eirik Schøtt-Pedersen, men det vil han ikke fortelle noe om. FrP ønsker heller ikke noen privatisering av skolen, eldreomsorgen og helsevesenet. Det vi ønsker, som lederen av finanskomiteen så inderlig godt vet, er private supplementer, for å sikre brukernes rett til selv å velge omsorg og skoleplass. Samtidig skal finansieringen sikres av staten, uansett om man velger en offentlig eller privat løsning. Det er dette som er konkurranseutsetting, eller samarbeidsløsninger om du vil. Det er det som er fellesskap og valgfrihet i praksis. På denne måte sikrer vi mangfold i tilbudet, brukervalg og brukermedvirkning, finansiert av fellesskapet. Hva Schjøtt-Pedersen mener er galt med private skoler, vet jeg ikke. Men han kan spørre sin statsminister Jens Stoltenberg, som i sine barneår gikk på privatskole, om de private skolene er så ille. Med FrPs politikk vil foreldre selv kunne velge skole for sine barn, betalt av staten. Det sikrer valgfrihet til alle, ikke bare til de foreldrene som har lommeboka i orden.Det er gode pleiere i både privat og offentlig omsorg. Det mener åpenbart ikke Schjøtt-Pedersen. Er det virkelig slik at det kun er ansatte i offentlige sektor som har gode omsorgshender? Du kan rådføre deg med ditt eget fylkesparti i Oslo. Der har Arbeiderpartiet sagt ja til blant annet private barnevernsinstitusjoner. Jeg er overbevist om at når private omsorgsarbeidere på en utmerket måte kan ta hånd om barn med store problemer, ja så kan de også gi våre eldre en god eldreomsorg, så lenge staten stiller med pengene som skal til.

DET ER FOR en gangs skyld rett når Schjøtt-Pedersen skriver at FrP ønsker et flatere skattesystem med høyere bunnfradrag. Det er fordi vi ønsker lavere skatter. Det som lederen av finanskomiteen derimot unnlater å skrive, er at med et flatere skatteregime med et høyt bunnfradrag, så er det de lavtlønnede som vil være vinnerne i skattepolitikken.I dag har vi en regjering som gikk til valg på å øke skattene til høytlønnede og gi til de med lavere inntekter. Jens Stoltenberg fremstilte seg selv som reneste Robin Hood. Men når regjeringen i statsbudsjettet la frem sin nye skattepolitikk, hadde Stoltenberg tatt av seg Robin Hood-drakten og viste seg som den nye sheriffen av Nottingham. Han som tok fra de fattige og ga til de rike. Sheriff Stoltenberg og hans medhjelpere ga nemlig de rike høye skatteletter, mens det ble smuler igjen til de lavtlønnede og småbarnsforeldre. Samtidig økte han avgiftene, noe som rammer de med lave inntekter spesielt.

I STEDET FOR å innrømme at Aps valgløfter var rent velgeragn, forsøker Ap nå å glatte over sine flauser ved å rakke ned på Fremskrittspartiet. Jeg hadde faktisk trodd at en flertallsregjering hadde klart noe mer. Regjeringen Stoltenberg har en unik mulighet. Regjeringen kan gjøre nærmest som den vil, og gjennomføre alle de forslagene den ønsker. Foreløpig har de ikke gjort noen ting. Stortinget har aldri hatt så få saker til behandling fra en ny regjering.Jeg har lært at ærlighet varer lengst. Derfor følger også FrPs stortingsgruppe opp FrPs forslag fra valgkampen. Derfor foreslår vi i Stortinget å bruke mer penger til vei, kjøpe sykehusutstyr slik at flere får behandling, fremme forslag om skatte- og avgiftslettelser og gi politiet mer penger til å gjøre gatene tryggere. For fremtiden håper jeg Karl Eirik Schjøtt-Pedersen bruker fritiden han har i Stortinget til å gi et armslag til regjeringen i stedet for å skrive håpløse innlegg mot FrP. Jeg tror jeg på vegne av en rekke kolleger i Stortinget med rette kan etterspørre en sak eller to.