Ærlighetens kraft

Tidligere denne måneden var det ett år siden Thomas Hansen ble funnet død i sin egen leilighet på Ullevål i Oslo, 31 år gammel. Som artist hadde St. Thomas et låtskriverinstinkt av sjelden tapning. Og en formidlingsevne så skjør at den var genuint dagsformavhengig. Derfor var han også et vandrende tabloidoppslag, enten han snakket om personlige problemer, kritiserte kritikere eller skapte skandaler på scenen.

St. Thomas vil nok huskes for noen av sine hits, men dessverre mest for mange slike ikke-musikalske episoder. Derfor er det på sin plass at det endelig kommer en utgivelse som klarer å framstille hans talent, hans evne til å formidle følelser og hans tross alt unike musikalske karriere på en håndplukket og oppklarende måte.

Bokssettet «St. Thomas» kommer ut neste mandag, og tegner langt på vei et slikt uforstyrret bilde av den dyktige trubaduren som havnet i skyggen av sin egen mediepersonlighet. Boksen inkluderer den doble samle- og raritetsplata «You May Find A Treasure Everywhere», den doble hyllestplata «Walk With Me» (med Ane Brun, Sivert Høyem og Lambchop fremst i stjernerekka), DVD-en «Moviestar» med dokumentarer og musikkvideoer samt en liten bok, «Kåntri og western» med en kronologisk biografi over Thomas Hansens tidvis intense berg-og-dalbanepregete artistiske virke, skrevet av nettkronikøren Reidar A. Eik. Inntektene fra boksen går til St. Thomas’ minnefond, som skal jobbe for arbeid med psykiske problemer og rus blant ungdom.

Boksen er en bauta over mange ting, men det er mest av alt en bauta over en ærlighet som savner sidestykke i norsk musikkliv. For en artist som var ærlig inntil det selvutslettende, er denne samlingen det ultimate statement. Den medfølgende biografien går ikke dypt i detaljene med hans psykiske og rusrelaterte problemer, men det tegner likevel et alt annet en forskjønnende bilde.

Ærlig er et ord som kan brukes om musikk i seg selv også – i motsetning til kalkulert eller kynisk, for eksempel. St. Thomas’ musikk var ærlig i aller reneste forstand – usminket, instinktiv, direkte. Og langt fra feilfri.

Mens den første CD-en på «You May Find A Treasure Everywhere» er den uforstyrrede «best of»-plata som rydder opp i St. Thomas-katalogen og beviser at gutten kunne skrive fengende, minimalistiske pophits med personlighet og nerve, framstår CD2 med demoopptak og ikke-utgitt materiale som den kvintessensielle St. Thomas-plata. Ærlige sanger i ærligst mulige utgaver, og svært representativ for spennet i hans artistiske personlighet. Mye introspektivt alvor, outsiderperspektivet og en nagende ensomheten går som en rød tråd gjennom St. Thomas-katalogen, men her er også masse varme, kameratskap, humor og litt tøys. De er søkende av natur, alle disse låtene – demoer skal være det – men de representerer også en stilmessig selvsikkerhet som den patologisk usikre Hansen egentlig burde vært svært stolt av.

St. Thomas var genuint opptatt av hva andre mente om musikken hans. Han møtte dårlig publikumsoppmøte og dårlige kritikker helt uten skjold eller polstring. Når han først opplevde respekt og suksess, ble også det uhåndterlige størrelser og kilde til frustrasjon og usikkerhet. Så hva ville St. Thomas vært mest stolt av selv med denne boksen? Boksen i seg selv, utvilsomt, en slik boks er kvitteringen for å ha utrettet noe som musiker. Men han ville kanskje vært enda stoltere av at hans favoritter, veteranbandet Bjølsen Valsemølle, valser opp med en av hyllestplatas varmeste spor, en skjør og samtidig standhaftig versjon av «Cornerman». Kanskje at David-Ivar Herman Dune gjør det samme med «Walk With Me». Eller at låtene hans på alle måter står seg så bra uten hovedpersonen selv til stede. Ærlighet i musikken gjør gjerne at den varer litt lengre.