VED REISENS SLUTT? Afghanske flyktninger i Idomeni ved grensa mellom Hellas og Makedonia. Foto: SCANPIX
VED REISENS SLUTT? Afghanske flyktninger i Idomeni ved grensa mellom Hellas og Makedonia. Foto: SCANPIXVis mer

Afghanere slipper ikke inn

Europa er i ferd med å bestemme seg. Flyktninger fra Afghanistan trenger ikke beskyttelse.

Kommentar

- ALLE SOM KAN rømmer Afghanistan. Ordene tilhører Hayatullah Jawad, afghansk ekspert på migrasjon, som blant annet nylig var kilde og samtalepartner for den tyske innenriksministeren Thomas de Maiziere, da han nylig besøkte landet vårherre så brutalt har satt på prøve.

Til tidsskriftet Der Spiegel legger Jawad vekt på tre ganske opplagte hovedgrunner til at folk rømmer Afghanistan. For det første tror ikke afghanerne lenger at regjeringen er i stand til å ta vare på sikkerheten i landet. For det andre at det er relativt lett å komme til Europa. For det tredje at den tyske fordundskansleren Angela Merkel i fjor høst ønsket flyktningene velkommen.

En fjerde grunn vi kan legge til er at drømmen om et annet liv bare er et tastetrykk unna på mobilen, og en femte at menneskesmuglere gjør store penger på å fallby sitt produkt.

OG AFGHANERNE er ikke vanskelige å be. 7 000 av 31 000 asylsøkere til Norge i fjor er afghanere. I Tyskland sier statistikken det samme. Hver femte asylsøker i fjor var afghaner, det er mer enn 200 000. Men det har Europa tenkt å gjøre noe med. Det politiske Europa gjør nå alt det kan for å overbevise seg selv om at de aller, aller fleste flyktningene fra Afghanistan er returnerbare.

Det ser vi på det beste barometeret for flyktningstrømmen til Europa, på grensa mellom Hellas og Makedonia. Der har afghanere den siste uka blitt nektet å passere. Grunnen er at makedonerne frykter en beslutning om å stenge grensa for afghanere lenger nord i flyktning-kjeden. For da vil afghanerne sitte fast i Makedonia.

DET ER GODE grunner til at Makedonia stenger grensa for afghanere. Det foregår et arbeid i Europa som tilrettelegger for tvangshjemsendelse av flyktninher og asylsøkere fra Afghanistan, til tross for at sikkerhetssituasjonen i landet dramatisk forverres. Ideen er å beholde sentrale deler av Afghanistan «sikkert», slik at flyktninger kan sendes tilbake til disse «sikre» regionene selv om de ikke nødvendigvis er derfra.

Afghanistan-ekspert og direktør ved Fredsforskingsinstituttet i Oslo (PRIO), Kristian Berg Harpviken, sa til Dagbladet i fjor høst at den viktigste grunnen til at NATO fortsetter sitt skadeskutte militære engasjement i Afghanistan er at man vil ha et «sikkert» sted å sende flyktninger tilbake til. I Tyskland har den tyske paralellen til UNE, Den tyske føderale administrasjonsdomstolen, utarbeidet retningslinjer for hva som regnes som «sikkert» i Afghanistan. En region er «sikker» hvis antallet sivile drepte er mindre enn en av 800, ifølge nye beregninger, skriver Der Spiegel.

DET ENESTE som er sikkert er imidlertid at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir stadig verre. Nesten daglig er det terroraksjoner, kidnappinger og treffninger mellom regjeringsstyrkene, som er på vikende front, og Taliban. Ifølge FN var det i fjor 11 002 sivile som ble drept eller såret i Afghanistan, det høyeste antallet siden den USA-ledete alliansen kastet Taliban i 2001.

Med tall som dette er det en drøy politisk øvelse å erklære Afghanistan som et sikkert sted å sende flyktninger tilbake til. Men det er lenge siden Europas flyktningpokitikk handlet om flyktningenes sikkerhet. Den handler - som kjent - mer om oss enn om dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook