Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Afghansk gutt på flukt

I Afghanistan er filmatiseringen av «Drageløperen» en tikkende bombe.

Filmen «Drageløperen» er basert på boken av den afghansk-amerikanske forfatteren Khaled Hosseini. Boken er en internasjonal bestselger med strålende kritikker som også har slått an i Norge. Filmselskapet har høstet ros for sitt valg av Afghanistan, afghansk språk og afghanske skuespillere.

Det er mange av oss som med spenning ventet på filmversjonen av boken med samme navn. Vi ble nødt til å vente. Filmselskapet bestemte seg nemlig for å utsette premieren.

I sentrum for denne utsettelsen sto en elleve år gamle afghansk gutt og en kontroversiell filmkunstnerisk avgjørelse: Avgjørelsen om å beholde scenen som illustrerer at gutten Hassan, spilt av Ahmad Khan Mahmidzada, utsettes for et seksuelt overgrep av en mannlig pasjtuner. Til grunn for avgjørelsen har produsent Rebcca Yeldham uttalt at det har vært viktig å være tro mot fortellingen, men at teamet har forsøkt å behandle den kontroversielle scenen med varsomhet. De har derfor unnlat å vise nakenhet.

Nakenhet eller ikke, scenen er ikke mindre kontroversiell av den grunn. I en afghansk kontekst kan pashtunerens overgrepet mot gutten fra en annen stamme, oppfattes som krenkelse av etnisitet: Det er en pasjtuners maktdemonstrasjon over en hazara; en etnisk gruppe overlegen en annen. Det er en total ydmykelse av hazaras ære.

Ahmeds far har uttalt at han ikke ville latt sønnen ta del i filmen, dersom han hadde kjent til scenen. Både sønn og far har uttrykk bekymring for hvilke risiko de løper som følge av at filmen vil bli kjent blant afghanerne. De fryktet voldelige reaksjoner fra deres eget folk og at det allerede meget anstrengte forholdet mellom hazaraene og pasthunerene forverres.

Deres bekymringer var ikke ubegrunnet. Det var Rebcca Yeldham og hennes team som mente at de ikke hadde satt noens liv i far som tok feil:

Filmselskapet ble nødt til å hjelpe Ahmed og tre familier å flykte til De forente arabiske emirater, hvor de har lovet å betale guttenes skolegang og finne jobb til deres forsørgere. Inntil de var brakt i sikkerhet, valgte filmselskapet å utsette premieren i USA med seks uker.

I Afghanistan er filmen en tikkende bombe. Afghanske myndigheter frykter den vil utløse etnisk vold. Den afghanske kulturministeren har derfor uttalt at det er forbudt å vise eller å distribuere filmen i Afghanistan. Filmselskapet har på sin side fraskrevet seg sitt ansvar for det afghanske samfunnet, ved å hevde at filmen aldri var ment for et afghansk publikum. Med dagens teknologi i alle verdens hjørner, burde utgangspunktet snarere ha vært hele verden som tilskuer.

TIKKENDE BOMBE: - Det er mange av oss som med spenning ventet på filmversjonen av boken med samme navn. Vi ble nødt til å vente. Filmselskapet bestemte seg nemlig for å utsette premieren. Med god grunn, skriver religionshistoriker Kathrine Mosesen. Foto: SCANPIX
TIKKENDE BOMBE: - Det er mange av oss som med spenning ventet på filmversjonen av boken med samme navn. Vi ble nødt til å vente. Filmselskapet bestemte seg nemlig for å utsette premieren. Med god grunn, skriver religionshistoriker Kathrine Mosesen. Foto: SCANPIX Vis mer

Røster har uttrykt bekymring for hva som kan skje når filmen kommer ut på det allerede økende afghanske piratmarkedet.

Selv om forfatteren Khaled Hosseini skal ha gitt uttrykk for sin bekymring til filmteamet, har det vært påfallende stille om hvilke alvorlige konsekvenser filmselskapets avgjørelse har fått, og da spesielt for en av hovedrolleinnehaverne, Ahmad.

Mens man i forskningen er bundet av strenge etiske krav i møte med "de andre", og da spesielt i møte med barn, er de etiske rammene for kulturprosjektet diffuse. Det er en sammenblanding av individuell kunstnerisk frihet og kommersielle interesser styrt av markedsstrategi.

I beste fall var Yeldham og hennes teams avgjørelse grunnet på en naiv forståelse av afghansk kultur og historie. I verste fall er de verdiimperialister som i første omgang lot hensynet til ”de andre” vike til side for kunstnerisk frihet og filmselskapets driv for sensasjonell kassasuksess.

Vi har alt sett hvordan vestlig kunst svøpt i ytringsfrihetens navn utløser kulturkonfrontasjoner der menneskers liv settes på prøve. Vi hører den andres raseri, ser frykten og føler et kulturelt gap mellom oss og dem. Denne gangen er det bare en stille, afghansk gutt som er tvunget på flukt til et fremmed land.

image: Afghansk gutt på flukt
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media