LO-LEDER: Gerd Kristiansen i samtale med Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: NTB / Scanpix
LO-LEDER: Gerd Kristiansen i samtale med Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: NTB / ScanpixVis mer

AFP-ordning må justeres

Stadig flere går i AFP-fella.

Meninger

Stadig flere eldre arbeidstakere havner i AFP-fella, som Dagbladet skrev om i går. Den avtalefestede pensjonsordningen har nødvendigvis strenge regler for at folk ikke lett skal kunne tilpasse seg på jobbmarkedet for å få dette livsvarige tillegget. Men erfaringen de siste åra har vist at reglene er så firkantede at mange mister en rettighet de trodde var sikret, dels fordi de ikke kjenner det kompliserte regelverket, eller de skifter arbeid, har for lange permisjoner, eller at bedriften nedbemanner eller går konkurs. I svært mange tilfeller oppleves bortfallet som urettferdig. Derfor er arbeidslivets parter innstilt på å endre ordningen når den etter planen skal evalueres i 2017.

AFP-ordningen ble framforhandlet av LO i 1988 for 66-åringer, som en kompensasjon for en lønnslov som var nødvendig etter jappetida. Seinere ble ordningen gradvis utvidet til å gjelde organiserte fra fylte 62 år. Begrunnelsen ved oppstarten var å sikre eldre arbeidstakere en verdig avgang. Alternativet var uførepensjon med bedriftslegens medvirkning og en gavepensjon på toppen, som var en form for systematisk trygdemisbruk. Bedriftene kunne fravike ansienniteten, overførte samtidig store utgifter til staten og gjorde «uføre» medskyldige. Derfor ble staten og arbeidslivets parter enige om ordningen.

Ordningen ble endret i 2008 etter langvarige forhandlinger. Ettersom den ga tilnærmet full pensjon for 62-åringer, stred den mot prinsippene i den ny pensjonsreformen som tok sikte på å få folk til å stå lengst mulig i arbeid. Ordningen nærmest lokket 62-åringer ut av arbeidslivet. Den nye løsningen ble i stedet et livslangt tillegg til folketrygden, som gjør det økonomisk mulig å gå av, men der det likevel lønner seg for alle å stå lenger i arbeid. Statistikken viser at pensjonsreformen og AFP-ordningen har bidratt til å øke avgangsalderen. Sånn sett er den vellykket. Som avtalt ordning bidrar den også til en høyere organisasjonsgrad enn vi ellers ville hatt i Norge, med den betydning det har.

Men for folk som tråkker feil eller havner i ulykka på arbeidsmarkedet er den ikke vellykket. Det bør tale for enklere og tydeligere regler, eller en helt annen ordning i offentlig regi som gjelder alle. Det vil i så fall følge en tradisjon der fagbevegelsen kjemper fram rettigheter som alle etter hvert nyter godt av uten å kjenne til bakgrunnen. Derfor bør evalueringen gi forbedringer som både sikrer eldre arbeidstakere en rettmessig pensjon og en høy organisasjonsgrad i Norge. Lett blir det ikke, men arbeidslivets parter har løst vanskelige problemer før.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook