Afrikansk kvinnestemme

Poetisk kjærlighetsroman med noe dvelende naturbeskrivelser.

BOK: Om Yvonne Vera, 39-årig forfatter fra Zimbabwe, blir det sagt at hun har unngått trøbbel utelukkende fordi hennes politiske og sosiale kritikk blir uttalt med et så gjennomført poetisk språk.

Det er tilfellet i den første romanen hennes som utgis her i landet, «Brennende sommerfugl».

Man får sterke assosiasjoner til Billie Holiday-klassikeren «Strange Fruit» idet Yvonne Vera beskriver et stort tre omsluttet av månelys og tåkedis med greinene bøyd mot bakken. Dette treet bærer også underlige frukter: «Sytten mannskropper som ble drevet inn mot greinene av en skånselløs vind.»

Romanens handling er lagt til byen Bulawayo i daværende Rhodesia på 1940-tallet. Kolonialismen er ikke et tema på overflaten, men en underliggende struktur som farger individenes historie, omgivelser og dagligdagse begrensninger. En av de hengte mennene i treet var f.eks. hovedpersonen Fumbathas far, uten at det er gjort til noe hovedpoeng. Når ungene leker i de forsøplete ruinene av europeiske fabrikker, er skattene de finner «Et blekkhus det står London på» og så videre. De hvite politimennene er til stede i romanen mest som truende skygger.

Men den kvinnelige hovedpersonen Phephelaphis kamp for frigjøring foregår på mikronivået. Hun har en lengsel etter å være noe i seg selv, noe som er flott og vakkert før en mann forteller henne at hun er flott og vakker. Hun er sommerfuglen som bryter ut av kvinnehammen, og det går ikke bra.

Teksten forholder seg tett og poetisk til naturen, spekket med metaforer rundt vann, blod, jord, aske, vind. Musikken er allestedsnærværende; i townshipets asbestskur, på byggeplassene og i brennevinskneipene. Totalt sett blir stemningen i denne romanen tydeligere enn selv selve historien og personene.