Afrikanske myter?

FORSKER INGRID SAMSET har (kronikken 30. mars) skrevet en interessant oppfølging av min kronikk om Kongo 12. mars. Hennes poenger kan oppsummeres slik: 1: Jeg hevder at Kongo trenger vår hjelp for å kunne befeste den demokratiske prosess det nå har startet på etter de vellykte valgene i vinter. 2: Massemedienes dekning av Afrika er sterkt kritikkverdig. 3: Selv om min kronikk er «tilsynelatende annerledes, siden den framhever de gode tidene i Kongo» bidrar den sammen med medienes dekning (eller mangel på slik) til å bygge opp om myten om at Afrika vil bli værende i sitt \'historiske mørke\' dersom vi ikke hjelper.

JEG ØNSKER IKKE å skape det bildet av Afrika og den type distanse mellom «vi» og «de andre» som Samset mener jeg skaper. Og jeg deler på generelt plan kritikken av medienes mangelfulle og ofte uinformerte dekning av internasjonale forhold; se for eksempel min kronikk i Dagbladet den 11. september 2001. (Den dagen hendte det som kjent noe som fikk medienes fulle oppmerksomhet og som samtidig kanskje skapte den sterkeste og på mange måter farligste \'vi - de andre\' distansen vi nå lever i.)

KANSKJE KOMMER DET ikke godt nok fram i kronikken jeg skrev. Men jeg forsøkte faktisk å si at valgene og demokratiseringsprosessen som nå er innledet i Kongo, viser at kongoleserne selv tar grep for å styre eget hus. Samtidig påpeker jeg at den nye regjeringen må reforhandle avtalene med de utenlandske gruveinteressene og makte å demme opp for regionale og lokale maktaspirasjoner. Nye gruveavtaler vil kunne gi penger i statskassen som i sin tur kan bidra til det siste. Mener Samset at det er uinteressant at EU og Norge bidrar til å få til dette? Mener hun også at det er sikkert at Kongo, som har mistet hundretusener i interne voldshandlinger det siste tiåret, vil klare seg uten et fortsatt nærvær av FN? Og at kadogos , barnesoldatene som nå er vendt tilbake til sine landsbyer, vil klare seg uten hjelp fra UNICEF? Det er ikke noe mer jeg mente at vår hjelp skulle dreie seg om.

FOR EN GOD DEL ÅR SIDEN forsøkte jeg å bidra til opplysning av norske lesere, lyttere og TV-tittere om afrikansk politikk. Ettersom jeg etter hvert la større vekt på de globale forhold og nord-sør-forbindelsene, ble det lokale afrikanske bildet sikkert mindre skarpt. Afrika byr på mange lyse eksempler på politisk utvikling. Og afrikanernes evne til å reise seg etter krise så jeg ved selvsyn under en gjenvisitt til Uganda for få år siden. Samset og andre kolleger har en viktig oppgave i å gi et korrekt bilde. Men kanskje blir Samsets bilde for optimistisk på Kongos vegne og for overfladisk dersom hun plasserer meg i bås med paternalistene.