AFRIKA: Marte Michelet skriver i Dagbladet den 16.10 at NRKs Afrika-korrespondent, Tomm Kristiansen, ble en parodi på seg selv før han i sommer gikk over i ny stilling. Man trenger ikke «flere gla\'-historier om afrikansk livsglede» mener hun. Anne Hege Simonsen angriper også hans journalistikk den 14.10. Jeg kjenner meg ikke igjen i deres beskrivelser. Kristiansen har servert historier om Afrika hvor han har, som Michelet påstår, beskrevet kvinnerumper og glade barn. Dette med innlevelse og god fortellerteknikk. Han har samtidig gitt en dyptgående analyse av elendigheten på dette kontinentet. Dette på en måte som få andre norske journalister har klart.

DET ER vanskelig å dekke et kontinent tre ganger så stort som Europa alene. Å forklare Afrika som én kultur og historie er for enkelt. Kristiansen har allikevel, med base i Zimbabwe og Sør-Afrika, gitt et innblikk i kontinentet. I sitt arbeid har han tatt i bruk en narrativ stil. Gjennom denne har han forsøkt å bringe publikum nærmere Afrika og samtidig informert om den sosiale tilstand og det politiske liv. Han har presentert dette på en måte som gjør at vi kan forstå, ikke bare konstatere. Han har på mange måter brutt med tradisjonell norsk journalistikk. Ikke bare med måten han skriver, men fordi han presenterer et Afrika med en god side, ikke bare som et kontinent bestående av «dumme barbarer som dreper hverandre og sulter i hjel». Jeg kan ikke se at dette er så ille som Michelet skal ha det til.