Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Afrodites arv

Blondiner har det morsommere, og gentlemen foretrekker dem. Hvorfor er det så stas å være blond?

DU TRODDE KANSKJE

Norge var et land befolket av naturlige blondiner? Faktum er at bare fem av hundre mennesker i Europa ville vært blonde hadde det ikke vært for hårmiddelindustriens vidunderkurer fra Clairol, l'Oréal og Schwarzkopf. Hva er det som er så tiltrekkende ved det blonde at hver tredje kvinne i vestlige industriland bleker håret sitt? Det forsøker den britiske journalisten Joanna Pitman å svare på i «On Blondes», ei bok om blondinens historie som har kommet ut i England.

ALLE VET AT DET

er noe spesielt med blondiner, men siden nazismens raseteori har det ikke vært politisk korrekt å undersøke temaet seriøst. Man kan bli mistenkt for å dele overmennesketeoriene. Til gjengjeld har det vært helt legalt å fortelle blondinevitser, en sjanger som bygger på myten om at blondiner er dumme naut. Cambridge-utdannede Joanna Pitman søker bakover i historien for å finne forklaringen. Oldtidas grekere var sannsynligvis de første som satte blondinen inn i et religiøst system. Afrodite, grekernes gudinne for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, var blond. Derfor farget alle de seksuelt tilgjengelige pikene i Afrodites tempel håret lyst. Dermed ble de en legemliggjørelse av gudinnen de tjente. Også de berømte hetærene, som førte eget hus, leste bøker og gikk ut med Athens frie menn, spradet rundt med blondt utslått hår.

ROMERNE OVERTOK SEINERE

grekernes erotiske forestillinger om de blonde. Kjente diktere som Catullus, Horats, Ovid og Juvenal forbandt blond hårprakt med erotikk. Selv om det ikke fantes særlig mange blondiner i Italia, visste de råd allerede den gangen - man kjenner til oppskrifter på hårfargemiddel fra den romerske oldtid.

DEN FØRSTE PÅSTÅTT DUMME

blondinen møter vi ikke før langt ut i historien. Hun het Rosalie Duthé og var en berømt kurtisane i Paris på 1770-tallet. Duthé var kjent for å være bemerkelsesverdig taus, og denne tausheten ga i 1775 stoff til en komedie som framstilte henne som en maskin som utfører alle menneskelige handlinger - hun synger, drikker og danser - men har store problemer med å snakke. Det sies at da stykket hadde premiere på Théatre de l'Ambigu satt en ulykkelig Duthé med sin elsker, hertugen av Durfort, på første rekke i en strålende lyserød kjole, glitrende juveler og høyt oppsatt blondt hår - blussende rød. Hun kom aldri over skammen.

I DEN MODERNE TID

heter blondinen over alle blondiner Marilyn Monroe. Hun ble ikke verdensberømt før hun bleket det brune håret kritthvitt. Siden har kvinner verden over, fra Madonna til Anna Nicole Smith, forsøkt å etterape Monroes stil. Vår tids mest kjente falske blondiner heter Margaret Thatcher, prinsesse Diana og Hillary Clinton. De visste alle at blondt hår fanger lys og oppmerksomhet. Men sinnet trenger ikke være lyst av den grunn.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media