Aftensang i Alma Ata

Sterk action fra spenningsveteran.

BOK: Når Jon Michelet skriver action, går det unna i svingene. Historien om to norske marinejegere på oppdrag i skøytebyen byr på både spenning, barsk humor og solide doser informasjon om Forsvaret.

Kollisjonskurs

De fleste nordmenn kjenner navnet Alma Ata, og den legendariske skøytebyen i Kasakhstan står sentralt i Jon Michelets nye bok, en kort-kort roman (under 160 sider) som i sommer gikk som føljetong i Klassekampen.

«Aftensang i Alma Ata» er en militær, for ikke å si militærpolitisk, thriller, med to barske marinejegere i hovedrollene. Bygdegutten Aronsen og norsk-meksikanske Sylow beordres på oppdrag til Alma Ata av sin fargerike kommandør Sørsæther. Sistnevnte er på kollisjonskurs med store deler av Forsvarets ledelse, ikke minst fordi han konsekvent omtaler forsvarsministeren som «flaggførkja» etter hennes noe uheldige opptreden i «Stars-and-stripes»-buksedrakt.

Oppdraget i Alma Ata består i å hente ut en kvinnelig atomfysiker som amerikanerne mener har ledet irakernes arbeid med å lage ei atombombe. Men samtidig har en tabloidjournalist i New York fått nyss om at noe er på gang med damen, noe som kan bety problemer for våre helter.

Barsk guttehumor

Michelet briljerer ellers med sine kunnskaper om Forsvaret, enten det gjelder håndvåpenprosjektet eller marinejegernes kodeks, men han vever det elegant inn i bokas actionmettede handling - det blir ikke unødvendig skrytestaffasje.

Det skader heller ikke at «Aftensang i Alma Ata» er full av barsk guttehumor av følgende type: Sylow sier om Aronsen at han hadde en barbarisk sosiolekt. Da hadde Aronsen fika til ham. Å si «barbarisk» går greit, men man sier ikke ustraffet «sosiolekt» på grunnplanet i Marinen .

Og innimellom finner vi også små hilsener til forfatterkolleger som Jan Guillou, Dag Solstad (lektor Røkla underviste Sylow på Fagerborg videregående) og Bjørg Vik.

Med sin overraskende slutt blir Michelets «Aftensang i Alma Ata» en sterk fortelling fra en veteran i spenningsbransjen.