BODDE PÅ GATA: Åge Aleksandersens liv er brettet ut i biografien «Åge - Historien om Norges største rocker» som lanseres i dag. Foto: Lars EIvind Bones / Dagbladet
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BODDE PÅ GATA: Åge Aleksandersens liv er brettet ut i biografien «Åge - Historien om Norges største rocker» som lanseres i dag. Foto: Lars EIvind Bones / Dagbladet Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Åge forteller om sin ukjente fortid som uteligger

Kunne ikke fortelle det til mora, i frykt for at hun skulle få nervøst sammenbrudd.

(Dagbladet): I den nye biografien «Åge - Historien om Norges største rocker», som lanseres i dag, blir den folkekjære rockeren Åge Aleksandersens liv brettet ut mellom to permer.

I tillegg til at han for første gang avslører sannheten om den alvorlige sykdommen som førte til at han kollapset, kommer det også fram at han i en periode har vært uteligger i Oslo.

Fortalte ingenting til moren På slutten av 60-tallet flyttet Åge til Oslo for å gå på Telegrafskolen, og fikk hybel hos en familie på Høvik. Etter hvert ble maset fra faren i huset stadig mer intensivt om at Aleksandersen måtte klippe seg. Da Aleksandersen nektet å høre på det, ble han kastet ut - noe han ikke fortalte sin mor Inger om, i fare for at hun skulle få sammenbrudd.

- Nei, det kunne jeg ikke fortelle, sier Aleksandersen og smiler.

«Åge hadde ikke ork til å finne seg et sted å bo. Han fikk stuet vekk tingene sine hos medelever på skolen. Det hendte han fikk ligge over hos en kjenning fra Namsos. Ellers sov Åge ute, det var jo bare noen uker igjen av skoleåret. Han campet på parkbenker blant uteliggere langs Akerselva. Det var et tøft miljø for en nybakt 19-åring, men han klarte seg bra blant eldre skipbrudne kolleger. De tok seg av unggutten», står det i boka.

- Mindre røft - Hvordan opplevde du ukene ute på gata i Oslo?

- Helt ukomplisert, svarer Åge.

- Jeg tror det var litt mindre røffe forhold da enn nå, skyter biograf Ole Jacob Hoel inn.

Åge nikker og gnir seg over ansiktet.

Flower power - Ja, det var det. Og så hadde jeg noen kompiser som studerte her, så jeg fikk ei seng og vaska meg når det var nødvendig. Jeg opplevde det ikke problematisk. Du må huske på denne tida her, vi er på vei inn i flower power-tida med hippie-sanger. Mye skjedde på Karl Johan og i Slottsparken da, sier Åge og fortsetter:

ARTISTEN OG BIOGRAFISTEN: Åge Aleksandersen og Ole Jakob Hoel. 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ARTISTEN OG BIOGRAFISTEN: Åge Aleksandersen og Ole Jakob Hoel. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Det var ikke som i dag. Jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå når man går ut og ser på gata i dag, men verden var annerledes da. Virkelig. Jeg hadde jo kroner i lomma. Bosituasjonen så jeg ikke på som noe problem. Men jeg var jeg i en situasjon hvor jeg bestemte meg for å slutte i den jobben jeg hadde. Det er klart at jeg følte det med jobben, i tillegg var det da jeg begynte å følte så stekt for musikken.

Åge tenker seg om igjen.

- Først og fremst var dette en krangel om hår. Det er jo helt teit. Uff! Det går nesten ikke an å forklare det. Hva aggresjon og litt langt hår kan utløse! Og jeg hadde jo ikke noe langt hår, likevel ble et en sånn scene, sier Aleksandersen.