Åge Sten Nilsen

Publikumsfriende, men uviktig album fra WigWam-vokalisten.

CD: Uten WigWam-sminke og Glam-ansikt og heller ikke i «Chess»-kostyme møter du her Grand Prix-helten Åge Sten Nilsen på et soloalbum, der han har hatt ei hånd med i de fleste sangene. Det er publikumsfriende poprock, innspilt i Halden i 2000, med musikalske triks hentet fra diverse epoker i rock-historien.Bortsett fra singellåta «Don\'t Feed The Broken Hearted» og en bonusversjon av «What Elvis Couldn\'t Buy», er dette en nyutgivelse av et album som kom for seks år siden. Det er jo greit, Nilsen har fått nye fans siden den gang - som trolig vil finne godbiter på dette albumet. Nilsen lar stemmen flyte høyt og lavt, oftest jamrende og teatralsk, snart i falsett, snart backet av symfoniske rockeffekter, snart i et 70-talls glamrocklydbilde. Dette er knapt noe viktig album, snarere en raskt glemt minneferd langs rockens slagne landeveier.