Debatten om arbeidslivskriminalitet (a-krim) er basert på en virkelighetsforståelse om at slik kriminalitet er et enormt samfunnsproblem som stadig øker i omfang.

I en kronikk i Dagbladet nylig skrev jeg at den beskrivelsen vi hører fra omtrent alle aktører i denne debatten, trolig overdriver omfanget av problemene. Det er for eksempel ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende, som blant annet er et sentralt premiss i Regjeringens strategi mot a-krim.

Tvert imot indikerer den informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden, og ikke spesielt stort i dag sett i et lengre historisk perspektiv. Kronikken er basert på et Civita-notat som gjennomgår de mest sentrale studiene av omfanget av a-krim i Norge.

Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene. Nagell erkjenner at det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av a-krim basert på de studiene som er tilgjengelig. Likevel undrer hun seg over at noen bruker tid og krefter på å påpeke dette. Vi burde heller laget handlingsplaner for å bekjempe problemene.