Åh, dette triste livet

Lettbent midtlivstristesse.

BOK: Det er ikke greit å være Hans. Ikke bare er han blitt middelaldrende. Han har en kone som ignorerer ham, en sønn som han har lite (faktisk ingenting) til felles med og en skrantende økonomi – særlig etter at hans eneste venn stakk av med en pen slump av pengene hans. Til og med elskerinnen utnytter ham.

Rød tråd

Ensom og skuffet erkjenner han at nok er nok. Hans sletter sporene, drar til fjells og rigger seg til i en snøhule. Det er på tide å gjøre opp status over livet.

Gjennom femten kapitler serveres scener fra Hans’ liv: Fra oppveksten som morløst barn, til håpefulle ungdomsår, fram til mismotet tar ham som voksen. Som en rød tråd i livet hans, og i romanen, er historien om Maria, hans mystiske oldemor. Portrettet av henne, samt en illevarslende rød himmel, følger Hans i alle avgjørende situasjoner.

Tragikomedie

Språklig sett er romanen på det jevne, men Dalbak skaper noen fine episoder. Særlig med barnet Hans. Det tragikomiske slår etter hvert sterkere igjennom.

Som i situasjonen der han betuttet krabber opp i båten – en stor investering som står landfast i hagen og slett ikke ble det limet i familien som Hans håpet – og bruker kvelden til å se på nabokona med kikkert. Mens han hører på Erik Bye.

Tematikken er velkjent. Og selv om den er alvorlig nok, pløyes det ikke i dybden. Romanen skårer først og fremst på sjarm, og har også noen finesser i konstruksjonen, som kommer til syne etter hvert. Jeg kan ikke fri meg fra inntrykket at Dalbak burde ha gjort mer ut av denne historien, men «Maria med Svibel i regn» tilbyr en helt grei lesestund.