Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Bioteknologiloven:

Åh, så respektfullt

Bioteknologi-saken har fått en ufortjent ømfindtlig plass i norsk politikk. Det grisete spillet rundt viser hvorfor.

TAP OG VINN: Kjell Ingolf Ropstad vant krigen om partiet, men tapte tilslutt slaget om biotek. Det føles litt vanskelig å tolke hva som var viktigst for ham. Video: Lars Eivind Bones, DBTV/ Mats Rønning Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det var ikke bare plexiglassene i Stortingssalen som ga signal om stor forsiktighet da representantene skulle stemme over endringene i bioteknologiloven i ettermiddag. Nesten hver eneste taler i debatten lette fram ordene som tilsynelatende var påkrevet i dag: Det var «stor respekt» for at dette var en «komplisert sak», og et «vanskelig etisk dilemma».

Det er flott og rørende, selvsagt. Men hvor mye dypere stikker disse forsikringene enn konvensjoner om å si «takk for maten» og «ha det bra»? Stortinget tripper rundt på tærne mens de stemmer over bioteknologiloven, men både før og etter har den samme avgjørelsen vært det viktigste omdreiningspunktet i norsk politikk - og dermed utgangspunkt for hestehandler, gjenytelser, gjengjeldelser (hevn) retningsvalg og regjeringsdannelser.

Åh, så respektfullt.

Selvsagt er det sant at bioteknologi er noe av det mest sensitive en nasjonalforsamling kan stikke fingrene sine borti. Det handler om liv og død, menneskeskjebner og vilkår for livsutfoldelse. Får en enslig kvinne mulighet til å få kunstig befruktning? Får den gravide vite om barnet i magen sannsynligvis vil dø før eller rett etter fødsel? Mine eksempler er selektive, og viser hvilken side jeg sympatiserer med i denne debatten. Jeg kunne supplert med flere.

Det går også an å supplere med historier om skjebner knyttet til andre, politiske vedtak. Vedtak som kan bli påvirket av utfallet av denne saken, og som ikke vil bli omtalt med samme, (over)tydelige respekt.

NEDERLAG FOR KRF: Tapte fire av fire saker i det historiske vedtaket. Video: Stortinget Bilde: Bjørn Langsem Dagbladet Vis mer

Akkurat som bioteknologiloven, var rusreformen meislet ut som et kompromiss i forhandlingene mellom de fire regjeringspartiene (som nå har blitt tre). Når Venstre nå delvis har falt KrF i ryggen i spørsmålet om biotek, har frykten begynt å bre seg på Stortinget: Vil enigheten om rusreformen bli neste offer? Igjen vil det være spørsmål om liv og død, menneskeskjebner og vilkår for livsutfoldelse.

Men vil representantene trå like forsiktig rundt i salen og snakke om kompliserte, etiske dilemmaer? Neppe.

Så respektfull var dessuten Høyres forhold til KrFs hjertesak i går, at de voterte på følgende, pussige vis: Joda, de var mot assistert befruktning for enslige. Men, hvis det nå likevel gikk gjennom, ville de stemme for at enslige kvinner kunne bli befruktet med sin avdøde partners nedfryste sæd.

Så vanskelig var det.

ENDELIG: Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre er fornøyd med at Stortinget vedtok den største liberaliseringen av bioteknologiloven sisden 2004. Video: Bjørn Langsem. Reporter: Arnhild Aass Kristiansen Vis mer

Det er grunn til å spørre om bioteknologidebattene egentlig har gjort seg fortjent til denne tåspissgangen. En annen sak som lå i potten denne dagen, var barna i flyktningeleiren i Moria. Menneskeskjebner det også, skulle man tro.

Nøyaktig samtidig som debatten om biotek startet i Stortinget, presenterte regjeringen et kompromiss om Moria-barna. Timingen var ikke tilfeldig. Et takk for sist til Frp. En liten håndsrekning til KrF, mens Venstre tok kledelig liten plass. Med respektfull hilsen regjeringen.

Den ømfindtlige håndteringen av bioteknologisaken går helt til topps (eller til bunns) av norsk politikk. Det var abortloven, sekundært bioteknologiloven, som var halmstrået som vippet KrF i blå retning da Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad kjempet om partiets retningsvalg høsten 2018. At dette ble avgjørende, er forsøkt tilbakevist. Det er vanskelig å feste lit til.

Bioteknologi endte opp som det eneste vesentlige KrF-gjennomslaget i Ernas nye flertallsregjering - det eneste som ville vært vanskelig å få tilsvarende gjennomslag for i et samarbeid med Arbeiderpartiet.

Og nå er hele spiller over. Kjell Ingolf Ropstad vant krigen (retningsvalget), men tapte tilslutt slaget (bioteknologiloven). Det føles litt vanskelig å tolke hva som var viktigst for ham.

Men han tapte ikke før han fikk kalt alle stortingsrepresentantene inn for å stemme over endringene i bioteknologi-loven, slik at han fikk synliggjort hvor viktig saken var for KrF. Tross alt.

Og ikke før Sylvi Listhaug måtte tone flagg og stemme med partigruppa si, sikre liberalisering av bioteknologiloven - og dermed vise for all verden at KrF er partiet å regne med når det gjelder å sikre kristne grunnverdier.

Med taktisk, respektfull hilsen Kjell Ingolf Ropstad.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!