Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ai, ai, ai, for en kjedelig krig

Du og jeg som seere har aldri fått så mye gratis sport som vi får denne uka. NRK og TV2 pøser ut penger. Likevel er VM-krigen en krig du og jeg taper på, mens begge tv-kanalene er best tjent med å slåss videre.

Sport på fjernsyn er underholdning. Teatrene i Oslo har en avtale om ikke å spille samme stykke samtidig. Da bør tv-kanaler klare det samme. For selv om vi syns det er greit å få noe «gratis», er det sløsing når vi får det dobbelt opp.

  • Det er naturlig å stille spørsmål ved NRKs rolle i denne pinlige krigen. NRK finansieres som kjent gjennom et tvunget spleiselag for det norske folk. Her brukes da også utvilsomt tvangsinnkrevde lisenspenger til unødvendig dobbeltkjør i en revirhevdende guttekultur.
  • Men TV2s millionbruk er like tvilsom. Riktignok skaffer TV2 seg sine penger ved å selge reklame, men det kan de gjøre fordi Stortinget i sin visdom har gitt TV2 monopol på landsdekkende reklamesalg. Et monopol de aldri har betalt en rød øre for. «En lisens til å trykke penger» kalte en fornøyd og ærlig tv-baron i Storbritannia den retten.
  • For TV2 er det bedre å sende dobbelt enn å bli skviset av NRK til å dekke småidretter. Sport er for TV2 et markedsprodukt, verd noe fordi det trekker seere til reklamen. Derfor er det pinlig, men ikke håpløst, når kanalen blir knust av NRK på direktesendingene. For TV2 er det like viktig at de trekker seere til kveldsmoro med «Ramsau Rundfunk». Og viktigst av alt er å venne folk til å se på TV2. Slik NetCom på mobiltelefonmarkedet pøste ut milliarder for å kjempe til seg fotfeste i Telenors gamle monopolområde, er TV2 villig til å tape millioner bare for å få foten innenfor på sportsmarkedet.
  • NRK tjener på å sende dobbelt simpelthen fordi det vil være selvmord å gi bort seere gratis til TV2. NRKs ledelse mener de må ha høy rating for å forsvare lisensen. Slik slåss NRKs sportsredaksjon for lønna og framtida si - og for lønna til mindre «lønnsomme» avdelinger på Marienlyst. De har kjerneseerne på odel og den juridiske rett på sin side. Anklager om sløsing kan feies til side med ratingtall: Folket vil ha Herwig Carlsens limericks.
  • Finnes det en løsning? Noen drømmer om en felles sportskanal, deleid av NRK og TV2. Paradokset er at da ville seertallene synke drastisk. Bare den harde kjerne ser på ishockey på TV3, eller fotball på Canal Pluss. De middels interesserte ser på ski-VM nettopp fordi så mange andre gjør det. På en særkanal blir det for sært. Vil man stykke opp en markedspai med fire millioner mennesker, blir resultatet slett ikke pene kakestykker. For vi er for få til at man kan dele noe særlig på oss. Den som prøver, vil oppdage at det bare blir smuler igjen.

TV-krigen er slik ikke en krig mellom et statsmonopol og det frie marked. Den står mellom to monopolister. Begge vet at privilegiene er i ferd med å rakne. Begge vet de har kort tid å posisjonere seg på. Ut over den rent sportslige gleden ved å spenne bein for hverandre er dobbeltsendingene fra Ramsau paradoksalt nok et fornuftig valg for både NRK og TV2. Det er bare for oss stakkars seere det blir for dumt.

Legg også merke til hvordan TV2 endrer profilen på sportsdekningen. Idealet er et fortløpende underholdningsshow - en daglig tv-såpe med Will-i-Røret og Pål Enger på telefonen, slekt og vafler i studioboksen. Ved å fokusere på mennesker i stedet for sekunder skal kvinnelige tv-seere lokkes til å se. For TV2s sportssendinger finnes for å selge bleier og kosmetikk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media