Aim

Kaldt og kjedelig.

CD: Da Aim slo igjennom med «Cold Water Music» i 1999, var det helt på tampen av den hip hop- og feite beats-inspirerte chillbølgen som hjemsøkte kaffebarene rundt nittitallskiftet. Og Aim traff godt, særlig på grunn av det iskalde, sonarklingende, dvaskefunky tittelsporet, som det (for noen) var en enkel sak å mikse inn dj-settet. Aims fjerde studioalbum, «flight 602» har dessverre ikke samme appell. Chill-sjangeren er best når den stryker seg rolig langs komfortnerven din, samtidig som den benytter seg av fiffige fremmedgjøringsgrep som får deg til å stusse. På «flight 602» tralter beatsene for det meste derimot bare av gårde. Riktignok drives andresporet «walking home through the park» framover av en pompøst innsmigrende blåserrekke, men det er også det. Hvor ble det egentlig av progresjonen?