Tiltak som ikke treffer: Bevæpning gjør ingenting med utfordringene tilknyttet radikalisering av unge nordmenn, som ifølge PST utgjør den største terrortrusselen i dag, skriver Khamshajiny Gunaratnam. Foto: Oslo kommune/Sturlason.
Tiltak som ikke treffer: Bevæpning gjør ingenting med utfordringene tilknyttet radikalisering av unge nordmenn, som ifølge PST utgjør den største terrortrusselen i dag, skriver Khamshajiny Gunaratnam. Foto: Oslo kommune/Sturlason.Vis mer

Aina Stenersens hyllest til politibevæpning er skremmende

Bevæpnet politi i seg selv skaper ikke trygghet.

Meninger

Jeg er en vaskekte Oslo-jente som elsker byen min. Oppvokst og bor i Groruddalen, som flere av bystyrekandidatene i Arbeiderpartiet. Oslo skal være en trygg by der politiet har en sentral rolle i bybildet, en by der vi baserer sikkerheten vår på tillit til hverandre, ikke våpen.

Etter at Justisminister Anundsen innførte den midlertidige bevæpningen i fjor høst, har 9 000 politifolk patruljert gatene med en kule i kammeret. Dette er rimelig å innføre i en tilspisset trusselsituasjon, men Anundsen bør bruke mindre tid på propagandavidoer og mer energi på å legge frem en mer langsiktig plan. Dessverre er det krefter i hans eget parti som ikke ønsker en slik plan, som Aina Stenersen, bystyrekandidat for Oslo Frp. Å lese hennes hyllest av generell bevæpning av politiet i Dagbladet 26. august er skremmende.

Tall fra Politidirektoratet viser at norsk politi avfyrer våpen langt sjeldnere enn sine skandinaviske kollegaer som har generell bevæpning. I fjor ble det løsnet skudd tre ganger her i landet, mot 30 i Sverige. Også i Danmark avfyrer politiet våpenet langt flere ganger. I Norge har vi allerede sett en urovekkende tendens som ligner, men da med vådeskudd. 16 vådeskudd i 2015. Dette er nær en fordobling fra 2014, hvor det ble avfyrt ni skudd totalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stenersen forsøker i sitt innlegg å fremstille det som at det kun er de «rødgrønne» som er imot generell bevæpning. Dette er selvfølgelig feil. I Norge er det et bredt politisk flertall om å verne om et sivilt og ubevæpnet politi. Oslo Arbeiderparti støtter denne linja.

Stenersen skisserer en løsning som bokstavelig talt ikke treffer. Forkjempere av generell bevæpning argumenterer med at dette kan hindre terror. Men, bevæpning gjør ingenting med utfordringene tilknyttet radikalisering av unge nordmenn, som ifølge PST utgjør den største terrortrusselen i dag. Forrige uke uttalte Thomas Hegghammer, Norges fremste terrorforsker, at «vår beste beskyttelse mot terror er ikke pistolen, men god etterretning». Jeg er helt enig. Treffsikre tiltak mot terror handler dessuten også om dialogarbeid og langsiktige prosjekter som kan styrke de unges tilhørighet til det norske fellesskapet. Oslo Arbeiderparti jobber langsiktig for å bedre slike tilbud i byen vår.

Forebygging er et sentralt ord i utviklingen av byen vår. Oslo Arbeiderparti mener det er nødvendig å ta en mer aktiv rolle i styringen av byutviklingen, og ikke la dette være opp til markedet alene. Dette krever at man ser areal- og samfunnsplanlegging i sammenheng. God byutviklingspolitikk løfter ikke bare deler av byen, men hele Oslo. Vi må skape gode bomiljøer hvor det er plass til ulike menneskers livssituasjon og økonomi, med varierte boligtyper i alle deler av byen. I dag har vi både villa-ghettoer og blokk-ghettoer. Begge deler er like ille. En mer mangfoldig boligutbygging vil føre til at flere mennesker på tvers av ulik sosial bakgrunn møtes. Å se hverandre oftere skaper mer forståelse for hverandres forskjeller.

Forebygging handler også om å styrke velferdstilbudene. Barn som starter tidlig i barnehagen blir bedre i språk og matematikk enn de som starter senere. En studie fra Oslo viser at man ser en forskjell på om barna begynner når de er 15 eller 19 måneder gamle. Selv fire måneders forsprang har mye å si! Premissene for språk, koding og læring legges her, og et bedre barnehagetilbud har derfor sammenheng med frafall senere i livet. Derfor ønsker Oslo Arbeiderparti å innføre to barnehageopptak i året, og på sikt rullerende opptak. Vi kan ikke la våre yngste borgere vente.

Bydelene har også et ansvar for mye av det forebyggende arbeidet. Å opprettholde et godt skolehelsetjenestetilbud gir elever en lavere terskel for å oppsøke hjelp, som gjør det enklere å identifisere de som trenger ekstra oppfølging. Fritidsklubber er det eneste kommunale lavterskeltilbudet som er tilgjengelig for alle, men hvert år trues disse med å bli lagt ned. Det borgerlige byrådet har sulteforet bydelene lenge nok. Vi må gi lokalpolitikere ressurser til å opprettholde slike viktige tilbud til de unge i byen vår.

Alt henger sammen med alt, sa en klok statsminister en gang. For å opprettholde tilliten mellom borgerne i Oslo må vi sørge for at folk møtes på velfungerende fellesarenaer med gode velferdstilbud. Slik styrker vi vår felles sikkerhet.

Aina Stenersen skriver «Når det utenkelige inntreffer, handler det ofte om sekunder.» Jeg har selv opplevd det utenkelige da jeg 22. juli 2011 svømte fra Utøya i et kuleregn. Da stod det ikke om bevæpning, men responstid og samhandling mellom ulike etater. Ergo: Tillit.
Da holder det ikke, som Frp gjør, å skissere løsninger som gir en illusjon av sikkerhet. Generell bevæpning er et kortsiktig og lite effektivt tiltak. Stenersen framstiller det som at vi vil bo i et tryggere samfunn dersom politiet bærer skarpladde våpen på hofta. Selv mener jeg dette tar oss i retning av et kaldere samfunn. Et kaldere Oslo.

Det er ikke bevæpnet politi som vil skape trygghet for menneskene i Oslo. Det er trygge rammer gjennom hele livsløypen. Fra gode barnehageplasser til en verdig eldreomsorg. I Oslo må vi bli flinkere til å inkludere alle innenfor disse rammene. Vi må basere sikkerheten vår på tillit til hverandre og til samfunnet, ikke til våpen.