Akademikere i bokform

Gjennom størstedelen av 80- og 90-tallet har tilstrømningen til universitetenes humaniorafag vært stadig økende. Denne voksende oppslutningen om humanistiske studier har skjedd parallelt med at univerisitetene selv har gjennomgått en hestekur av strømlinjeføring og effektivisering, der uttrykk som «målstyring» og «resultatorientering» er blitt nye akademiske idealer.

  • Det er naturlig at det oppstår bølger der to så sterke strømninger møtes. Humanioras tradisjonelle krav til tidkrevende fordypning og selvstendig refleksjon kan ikke uten videre tilpasses en høyskolemodell der antallet uteksamineringer og andre kvantitative målestokker dominerer. Akademikere som først og fremst vektlegger de humanistiske fagenes dannelsesverdi, har hatt vanskelig for å bli fortrolig med den målstyrte resultatorienteringens vidunderlige nye verden.
  • Opprettelsen av Humanistisk Kollegium må ses som et direkte resultat av nettopp denne kulturkonflikten. Knyttet nært opp mot bokserien «Thorleif Dahls Kulturbibliotek», og med røtter i det som før het Humanistisk Seminar, driver Humanistisk Kollegium nå på femte året et aktivt arbeid med forelesningsserier og faglige seminarer.
  • Med sitt utgangspunkt i en idealistisk humanisme, og med Asbjørn Aarnes, Helge Nordahl og Lars Roar Langslet som sentrale bakspillere, framstår Humanistisk Kollegium med en tydelig kulturkonservativ profil. Det er «vår tids åndssituasjon», «fremskrittsoptimismens sammenbrudd» og krisen i «det moderne prosjekt» som skal kartlegges - og det i et etisk-kritisk perspektiv. Samtidskritikk er her synonymt med samtidsskepsis.
  • Slik kan nok Humanistisk Kollegium ha fått et noe sedat og tilbakeskuende image i den intellektuelle offentlighet. Men det behøver slett ikke stå i veien for en anerkjennelse av verdiene ved deres arbeid. Det viser ikke minst bokutgivelsen «Stemmer i tiden», som nå foreligger. Her har kollegiet samlet forelesningene fra sitt første virkeår, 1994.
  • De fleste av bokas rundt 20 bidrag har essayistiske kvaliteter som gjør at de tåler møtet med trykksverten. Ingen skal i hvert fall kunne påstå at ikke hensynet til den faglige bredden er ivaretatt, i en samling som spenner fra en grundig gjennomgang av Rolandsangen som «mesterverk og mysterium», til en like grundig gjennomgang av den smått legendariske norske libertineren Conrad Nicolai Schwachs liv og virke.