LEDER

Israel:

Akademisk boikott er ineffektivt og uklokt

Hvis målet er å hjelpe akademikere som presses og trues til stillhet av et politisk eller institusjonelt regime, er det ikke klokt å la dem stå alene igjen i mørket.

Jerusalem. Foto: AFP PHOTO/AHMAD GHARABLI
Jerusalem. Foto: AFP PHOTO/AHMAD GHARABLI Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Debatten om boikott av Israel blusser opp med jevne mellomrom. Begrunnet i statens brutale, langvarige og ulovlige okkupasjon på palestinske områder, tar flere til orde for å kulturell, økonomisk, og akademisk boikott. Målet er å tvinge fram fred og enighet, straffe de som bryter den akademiske friheten, samt vise at man støtter opp om de liberale og frie krefter i landet.

Det siste tiåret har det vært mange forsøk på, og krav om, boikott også her i Norge. I 2010 åpnet daværende rektor på Universitetet i Bergen for akademisk boikott. Spørsmålet var oppe til styrebehandling på både Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo de påfølgende årene. I mai i år vedtok LO internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel, tross advarslene fra leder Hans Christian Gabrielsen.

I helga var det Norsk studentorganisasjon (NSO) som behandlet spørsmålet, da særlig om hvorvidt studentbevegelsen skulle gå inn for akademisk boikott av israelske universiteter, som flere mener bryter palestineres akademiske frihet.

Akademisk boikott er både praktisk og prinsipielt problematisk. Som religionshistoriker Torkel Brekke påpekte i et Civita-notat tidligere i år: «Utgangspunktet for en diskusjon om akademisk boikott må være at vitenskap og forskning er en aktivitet som går på tvers av landegrenser og må bygge på prinsipper om ikke-diskriminering». Vi skal støtte opp om den frie forskningen selv om regimet den lever under er autoritært, slik vi gjør i for eksempel Kina og Russland.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer