|||KUNNSKAP ER én forutsetning for å møte de mange store utfordringene verden står overfor — fra klimaforverring til nødvendig omfordeling mellom og i Nord og Sør og sikring av at samfunnsveven ikke rakner av økt sosial ulikhet. Derfor er det sterke grunner til å mene at kunnskap og utdanning skal være et offentlig gode, tilgjengelig for alle.
Men slik er det ikke.
I mange land er utdanning en vare, som kan kjøpes og selge som andre varer. I Norge gjorde tidligere utdanningsminister Kristin Clemet seg til talsperson for at det kunne innføres «skolepenger» for høyere utdanning.
FORSLAGET ER et norsk eksempel på den sterke driften i retning av en akademisk kapitalisme som preger den globale scenen. Ved å undersøke høyere utdanning kan ti tendenser påvises.
DEN FØRSTE tendensen er masseutdanning, at mer enn 60 prosent av kullene tar høyere utdanning, fordi dette anses som et fortrinn i internasjonal konkurranse.
FORDI utdanning koster, søker en å kutte kostnadene ved å rasjonalisere. Nå er undervisning en tjeneste der det finnes grenser for effektivisering; en kan for eksempel ikke veilede flere studenter i et økende tempo. Da er svaret større arbeidsbyrde, ved at forholdstallet lærer/student endres. Eller kostnadsbesparingen kommer ved å kutte i tilbudet, som da grunnutdanningen i Norge og flere europeiske land ble skåret ned fra fire til tre år (noe som i nytale ble kalt en «kvalitetsreform»!).
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger