Akademisk tabloid

MEDIA: Er det akademikerne som egentlig vinner tabloidkrigen? Redaktørene og leserne fortviler over en stadig mer tabloidisert mediedebatt. Samtidig brukes akademikerne oftere som kronikører og eksperter i media. Forholdet mellom disse to fenomene er paradoksalt.

Redaktørene og mediehusene er under et enormt press. Antall medier og mediekanaler er mangedoblet, annonsemarkedet er i fritt fall og mediehusene presses til bunnlinjefokus. Samtidig er medievanene i endring. Vi leser færre papiraviser enn tidligere og vi bruker langt mer tid på internettaviser. Nettmediene mangedobler omløpshastigheten og forkorter nyhetenes levetid. Og et nytt suksesskriterium er innført i mediehusene: antall klikk.

Norsk Redaktørforening og MandagMorgen har foretatt en undersøkelse blant redaktørene for å finne ut hvordan redaktørene ser på den nye mediehverdagen (MandagMorgen nr 30). Denne viser at redaktørene er bekymret både over kommersielt fokus og tabloidiseringen:

Tre av fem mener den største trusselen mot medienes redaksjonelle frihet i dag er eierens krav til økonomisk avkastning.

Fire av fem er helt enig eller litt enig i at det brukes for mye tid på journalistikk som handler om kjendiser og uvesentligheter.

Samtidig viser det seg at samtlige redaksjoner som er økonomisk presset, i stadig større grad bruker akademikere som eksperter eller kronikører. Både finans- og miljøkrisen har fått nye perspektiver og blitt mer interessant ved ny kunnskap. Spesialistkompetanse innen økonomi, etikk, historie, juss, medier og teknologi får på den måten allmenngyldig interesse.

Fremveksten av nettmedier forsterker denne utviklingen. Nettmediene muliggjør utdypninger og presiseringer ved linker og endringer og fungerer derfor godt for akademikerne. Redaktørene mener at dette er veien å gå: Fire av fem redaktører mener at det fremdeles er for få fagfolk og andre med særlig faglig kunnskap som er synlige i samfunnsdebatten.

Så får vi håpe at det betydelige samfunnsbidraget akademikerne tilfører ved sin brede deltakelse i samfunnsdebatten også vil bidra til å øke deres anseelse i det norske samfunnet. På den måten sikrer vi en relevant mediedebatt også på sikt.