Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjennomført en tidsbrukundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i den norske universitets- og høgskolesektoren. Denne viser at denne gruppen jobber ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid for statsansatte og nesten åtte timer over den lovlige grensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Statsråd Aasland sa på pressebriefingen for rapporten at det er usikkert hvorvidt det er ønskelig å gripe inn i denne ambisiøse, og tidkrevende, arbeidskulturen. Spørsmålet vi stiller er hvorvidt denne tidskulturen kan opprettholdes samtidig med at sektoren skal kunne realisere målet med et høyere antall kvinnelige professorer. I undersøkelsen vår finner vi nemlig en klar sammenheng mellom arbeidstid og kjønnsforskjeller.

Norsk akademias selvforståelse og flytende tidskultur er på kollisjonskurs med endringsprosesser ofte omtalt som «byråkratisering». Til tross for lange arbeidsuker betraktes for eksempel tidsregistrering i seg selv som en meningsløs og absurd oppgave. Tidsregistrering gir assosiasjoner til fabrikkarbeid, og de ansatte har i svært liten grad en selvforståelse som kan plasseres i nærheten av fabrikkarbeideren.