Aker Kværners vedlikehold

GUANTÁNAMO: Aker Kværner var inne i og drev fortløpende vedlikehold av cellene på Guantánamo. De må ha visst hva som foregikk, men gjorde ikke noe for å hindre det.

Før helgen ble det kjent at Stortingets medlemmer har utpekt Kjell Inge Røkke til årets Peer Gynt og at han til sommeren vil motta denne æresbevisningen. Røkke selv sier han er stolt og glad over utnevnelsen og sitt bidrag til å gjøre Norge kjent i utlandet. Samtidig pågår debatten rundt Erling Borgens film som blant annet tar for seg Aker Kværner sitt engasjement på Guantánamo, også dette har gjort Norge kjent i utlandet.Det er svært få som bestrider at det foregår grove menneskerettighetsbrudd på Guantanamobasen. Det gjorde heller ikke Aker Kværner da vi møttes for å diskutere den klagen Forum for utvikling og miljø (ForUM) la fram for det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper 20.juni i 2005. I klagen hevder vi at Aker Kværner ved sin virksomhet ikke har vist respekt for menneskerettighetene til fangene på Guantanamo Bay. OECDs kontaktpunkt som ligger i UD har vært sammensatt av representanter fra embetsverket, LO og NHO, samt partene. ForUM fikk fullt medhold på alle viktige punkter under realitetsbehandlingen av vår klage (Den fullstendige klagen kan leses på www.forumfor.no).

AKER KVÆRNER har vært på marinebasen i Guantánamo Bay siden 1991, de første interneringsfangene kom i 2001. Leder av juridisk avdeling Jan Brudvik opplyste på møtene at det ikke var foretatt noen juridisk vurdering av de menneskerettigslige aspektene etter at fengselet ble oppført, til tross for at selskapet i sitt tilsvar til ForUMs klage skriver at «prosjektet på Guantanamo Bay er blant dem vi har vurdert aller grundigst med tanke på etikk». Uttalelsen fra UD etter at klagen var ferdig behandlet slår fast at « selskapet har heller ikke fremlagt dokumentasjon på hva slags etiske vurderinger som er foretatt internt i bedriften med hensyn til aktiviteten på Guantanamo, herunder eventuell styrebehandling av problemstillingene. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på hva slags formaliserte, konkrete rammeverk, retningslinjer, regler eller lignende som er anvendt ved vurderinger av de etiske sidene av virksomheten. Det er imidlertid klarlagt at OECDs retningslinjer ikke har inngått i grunnlaget for Aker Kværners vurderinger. »

Artikkelen fortsetter under annonsen

AKER KVÆRNERS representanter hevdet at ledelsen og styret flere ganger hadde vurdert de etiske sidene av prosjektet, men at man ikke kunne dokumentere dette. I e-post til kontaktpunktet datert 15.11.05 skriver kommunikasjonsdirektør Torbjørn Andersen at « Aker Kværner sa under møtet, som svar på spørsmål om hvorfor vi (AK) ikke hadde flere referater fra interne møter, at vi nok ikke så på å skrive og distribuere møtereferater som spesielt verdiskapende annet enn når de evt. hadde spesifikke formål, og at dette førte til at det i mange sammengenger ikke ble tatt møtereferater .» Aker Kværner sa videre at de hadde innehentet eksterne menneskerettslige råd om sin virksomhet på Guantanamo blant annet hos Røde Kors, i et møte med president Thorvald Stoltenberg. I intervju med Norwatch 21.03.06 sier Røde Kors et slikt møte aldri har funnet sted. Aker Kværner vil i intervjuet ikke si noe mer om hvem de har søkt slike råd hos. Når Aftenposten i 2005 tok opp Aker Kværners problematiske allianse med selskap eid av den iranske revolusjonsgarden hevdet selskapet i et leserinnlegg at de hadde innhentet råd hos norske myndigheter, men ville heller ikke den gangen si noe konkret om hvem de hadde søkt råd hos. Under møtene i kontaktutvalget ba ForUM Aker Kværner vise til et eksempel hvor selskapets etiske vurderinger hadde resultert i at man trakk seg ut av prosjekt. Aker Kværner oppga i den sammenhengen at de trakk seg fra samarbeid med selskapet UnoCal i Burma i 2002 utfra slike hensyn. Imidlertid bekrefter Aker Kværner at de fortsatte sin virksomhet i landet selv etter at de sendte ut en pressemelding for å kunngjøre at de var ute.

DETTE FOR Å vise at selskapet har et troverdighetsproblem som strekker seg lenger enn Guantánamo Bay når det gjelder å redegjøre for sine etiske vurderinger. Aker Kværner hatt et stort engasjement over et helt spekter av tjenester på marinebasen og i fangeleiren. Dette innebar at selskapets folk var inne på de enkelte cellene for å utføre reparasjonsarbeider. I perioden 2002 til 2005 bekrefter selskapet å ha utført 327 forskjellige oppdrag på basen og ha hatt 700 ansatte på anlegget. Problemet med dette er at fengselet har vært drevet ulovlig og i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Det siste ble også slått fast i amerikansk høyesterett i 2004, i saken Rasul v. Bush.

AKER KVÆRNER HEVDET i møtene at menneskerettighetsbruddene ikke var deres ansvar og at selskapets virksomhet på basen var for perifer i forhold til driften av fengelset til å ha noen betydning. Argumentet er uholdbart all den tid selskapet gjennom sine tjenester har muliggjort overgrepene. Selskapet var først delaktig i konstruksjonen av fengelset, senere i driften av det. Oppgaver som elektrisitetsforsyning til lyskastere som står på døgnet rundt og til den herostratisk berømte jukeboksen hvor fangene utsettes for umenneskelig støy og søvndeprivasjon er helt sentral for slik tortur. Dessuten må tilstedeværelsen og det fortløpende vedlikeholdet inne i cellene har gitt førstehåndskunnskap om de overgrepene som skjer. Altså har selskapet hatt kunnskap om hva som foregikk, men ikke gjort noe for å forhindre dette. Denne kunnskapen kan ikke ha blitt vurdert som problematisk for Aker Kværner. Selskapet la inn et nytt anbud for å fortsette sitt engasjement på anlegget etter 2005, til tross for dommen i amerikansk høyesterett og den offentlige oppmerksomheten rundt overgrepene på basen. Denne anbudsrunden tapte selskapet og er ute av Guantánamo nå.

FORHANDLINGENE i Utenriksdepartementet avdekket sviktende rutiner hos Aker Kværner. De viste at selskapet ikke har gode nok kontrollrutiner internt for å forhindre at selskapet også i fremtiden står i fare for å bryte OECD-retningslinjene. Til tross for selskapets mange glansede brosjyrer som forteller om engasjement, miljøansvar og etisk ansvarlighet mener ForUM at disse holdningene ikke er forankret i organisasjonen, og dermed legger veien åpen for nye overtramp. Slik det er i dag, fremstår engasjementet overflatisk og uten reell verdi. Behandlingen i OECDs norske kontaktpunkt viste at det er oppsiktsvekkende svake rutiner for formell rapportering på verdimessige spørsmål, slik at toppledelsen i mange tilfeller ikke kjenner til problematiske disposisjoner nedover i konsernkjeden. Ved å ikke ha kontroll med disposisjonene til datterselskaper vil konsernledelsen lett kunne havne i et medvirkingsansvar. Selskapet løper en klar risiko ved å fortsette på denne måten. «Gå utenom!» sa Bøygen i Peer Gynt. Aker Kværner har hittil valgt å gjøre nettopp det. Selskapet har så langt ikke bidratt til å kaste lys over sine mange hundre forskjellige oppdrag på Guantanamo, ofte har de gjort det motsatte. Noe de også ble sterkt kritisert for av kontaktutvalget. Vi håper at Erling Borgens film kan bidra til en bred samfunnsdebatt om de etiske og rettslige grensene for hva norske selskap kan tjene penger på. Denne debatten må også Aker Kværner forholde seg til.Argumentet er uholdbart all den tid selskapet gjennom sine tjenester har muliggjort overgrepene.