KOMMENTARER

Akerselva – kunstnernes kjæreste barn

Akerselva? Er det ikke der byfolka drukner kattene sine og tømmer kloakkene? Skrev Oskar Braaten.

UTSIKT fra Beierbrua mot sør, der fabrikkene har hovedrollen,  malt av Birger Harm i 1940. I dag eksisterer  bare bygningene på vestsida.
UTSIKT fra Beierbrua mot sør, der fabrikkene har hovedrollen, malt av Birger Harm i 1940. I dag eksisterer bare bygningene på vestsida. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Brua over alle bruer, Kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke makan til, verken i London eller Paris.

Han hadde rett, Oskar Braaten, i sin kjærlighetserklæring til Akerselva i fortellingen fra 1918.

Vaterlandsbrua, eller Kutørjsbrua, var ettertraktet motiv, slik vi får se den gjennom flere kunstneres øyne i Arbeidermuseets interessante utstilling, «Kunstnerblikk på Akerselva». Nå i Sagveien ved Beierbrua, der museet for fire år siden ble innviet i apotekergården fra 1870. Der også «Nanna Storjohanns Minde» holdt til noen år som herberge for arbeidsløse, hjemløse kvinner.

Arbeidermuseet byr på flere fortellinger: Det er landets lengste museum: Hele Akerselvas lengde på 8,2 km fra Maridalen til fjorden med industri- og arbeiderhistorie gjennom mer enn 150 år.

Her begynte Norges industrielle revolusjon i 1846 med Adam Hjorths Nydalen Compagnie og Knut Graahs Vøien Bomuldspinderi, de første, norske tekstilfabrikker. Arkitekt og ingeniør Oluf Roll sto for mange av fabrikkbygningene som reiste seg langs elva. Som ga arbeid til tusener; kvinner, menn og barn i et hverdagsslit vi knapt kan forestille oss. Og som førte med seg sosial nød og fattigdom.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.