akksjon kvinnerock

20 år med jenter, gitarer, bass og trommer. Aktivt kvinnekultursenter (AKKS) fyller år.

DET ER TIME I BASSGITAR på Aktivt kvinnekultursenter (AKKS) i Brenneriveien 9 i Oslo. Lærer Per Harald Ottosen spiller basslinja på Garbage-låten «Shut Your Mouth».

- Det er egentlig ikke noe vanskelig, sier Hildegunn Grødal (21).

- Du skal innom den g-en hver jævla gang? spør Olaug Flakne (31).

- Vi tar det én gang til, sier lærer Per.

Olaug fikk bass i 30-årsgave. Margit kjente noen i et band som mangla en bassist. Hildegunn ble overtalt til å bli med av Margit. Og Hege har alltid hatt lyst til å spille. De er nybegynnere alle sammen, og glade for at AKKS finnes. Når de er ferdige på basskurset om noen uker, skal de begynne på samspillgrupper. Der kan de treffe folk som de kanskje fortsetter å spille sammen med.

AKTIVT KVINNEKULTURSENTER startet med øvingsrom i kjelleren på Blitz. Nå har de lokaler i Brenneriveien, like ved klubben Blå. Gutter kan leie øvingslokalet, men jenter kommer først i køen på alle kursene. AKKS har også fått underbruk i Stavanger, Bergen, og Trondheim. Og det er fortsatt kurs i bass, trommer, gitarspill og vokal som er kjernevirksomheten, sammen med samspillgruppene hvor kvinner i alle aldrer finner likesinnede på andre instrumenter. AKKS vil gjerne utvide repertoaret av sjangere, og etter jul blir det rap-kurs med Elling i Gatas Parlament. AKKS driver sine fire avdelinger for de 800000 kronene de får fra Kulturdepartementet, ispedd litt kommunale midler. Det er ganske mye spilling for lite penger.

PÅ RØYKEROMMET HENGER Bronco Busters-plakater. Bandet var med på å starte opp AKKS Stavanger i 1996, har gitt ut en langspiller og to EPer og turnert mye rundt i Norge.

- Det er viktig for norsk musikkliv at jenter spiller i band, fordi de utgjør 50 prosent av talentet, sier Siri Eriksen i bandet. Hun sier at hun fortsatt merker fordommene. Som når noen sier at det var en bra konsert - for trommisen hadde ikke BH på. Fortsatt er AKKS viktig.

AKKS har merket den pågående «rockebølgen» ved økt rekruttering til kursene. Mange av dem som går på kurs er så ivrige at de kommer og øver nesten hver dag. Det er viktig, sier Siri. For å bli god må man bare øve og øve.

I 1993 ga AKKS ut den første samleplata med norske jenteband, «Stiff Nipples». De hadde fått inn 14 demoer. I 1999 kom «Stiff Nipples vol.2». Da måtte AKKS plukke 14 spor blant 250 demoer. Noe har skjedd i norsk rock, og noe har skjedd med norske band med jenter i. - Heldigvis betyr AKKS mindre og mindre, sier Cecilie Asker i The Laundrettes.

- Nå har miljøet blitt så stort, og det har blitt rom for mange. Men jeg tror at hvis du er 14 år og har lyst å spille i band, er det fortsatt bra at AKKS finnes.

Hun har selv gått på trommekurs hos AKKS, men The Laundrettes har aldri vært et såkalt AKKS-band. Cecilie mener det er bra at det også finnes jenteband som aldri har øvd hos AKKS. Det viser at vi har kommet lenger, og at det har blitt lettere for jenter å spille.

- Man skal ikke bli helt upolitiske selv om det har kommet flere jenteband. Det hender at vi har vært på turné i tre uker og så kommer det en fyr og spør om han skal hjelpe deg med å skru på forsterkeren.

I BEGYNNELSEN VAR MØTET. Nærmere bestemt i Rita Westviks leilighet i Kirkeveien i Oslo, tidlig i 1980. Der var, foruten Rita Westvik selv, Hege Rimestad og Kjersti Martinsen. Kvinnekulturfestivalen på Kalvøya i 1979 hadde et overskudd på 80000 kroner, og det ville de bruke til å lage musikkurs for jenter. De stifter det som seinere ble kjent som Aktivt kvinnekultursenter. I 1982 flytta damene inn i kjelleren på Blitz, sammen med dem som inntil da hadde okkupert hus i Skippergata. På loftet satt RadiOrakel. Forskjellene var store mellom blitzerne og AKKS-damene. Sistnevnte spilte med blomsterkranser i håret for å samle inn penger til kursene sine.

- Vi var kvinnekultur, ikke pønkere, sier Rita Westvik.

«Kvinner, spill på alle strenger» var slagordet. Fargene til AKKS var ifølge Westvik rosa, sølv og sort. Dette var før Blitz ble svartmalt og barrikadert, men det var jo noen konserter der med «litt vill musikk og sånn».

- Jeg tror nok at kommunen syntes det var fint å få med oss, for vi var litt ordentligere enn de andre, sier Hege Rimestad, som blant annet spiller med Mari Boine Band i dag.

- Av de tingene jeg har gjort, er AKKS det jeg er mest stolt av. Det er godt gjort at det har eksistert i 20 år, sier hun.

SEINERE PÅ ÅTTITALLET ble miljøet mer enhetlig.

- Vi var jo på samme side i demoer, sier Venja Ruud Nilsen.

Hun spilte i bandet Keisersnitt på 1980-tallet, som hadde låter som «Nicaragua», «Mannsjåvinisme» og «Fødselsboikott». Hun var også basslærer på AKKS i 10 år.

- Jeg er blant dem som synes AKKS bare burde vært for kvinner, og at ideen har blitt utvannet etter hvert som menn har fått være med. Mange synes det er fint å slippe å bli dominert av menn, sier Venja Ruud Nilsen.

Men er ikke AKKS med på å overbeskytte jentene?

- Jo. Og spørsmålet blir: hvor lenge skal man gjøre det? Men det har å gjøre med hvordan menn kan komme inn, overta rommet og begynne å spille. Jeg blåser i om mennene synes det er å syputer under armene på kvinner, så lenge disse damene har lyst å spille.

TILBAKE PÅ AKKS i Brenneriveien: Det kommer musikk fra to rom. Rita Kvist sitter på røykerommet og er nervøs. Hun skal spille, alene med gitaren, på AKKS\' jubileumskonsert på John Dee i Oslo på lørdag.

Ute i gangen henger det lapper. «Jeg er ei jente som er ute etter å spille i et mer eller mindre seriøst band», står det på en av dem. På en annen står det bare dette: «Bass selges...kontakt Tonje».

AKKS feirer 20-årsjubileet på John Dee i Oslo i morgen. Umbrella, Pumps, X.Lovers, Coax og Rita Kvist spiller.

NÅ: Olaug Flakne (30, t.v.), Hildegunn Grødal (21), og Margit Sauar (25) er nybegynnere, og glade for at AKKS finnes. Per Harald Ottosen er ikke kvinne, men gitarlærer likevel.