Akkurat passe passiv

Det er påfallende hvordan regjeringen Solberg har vært akkurat passe tilbakeholdne i arbeidet mot muslimhets.

STORT OPPMØTE: Statsminister Erna Solberg (H), justisminister Jøran Kallemyr (Frp), Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), kulturminister Trine Skei Grande (V) Barne- og familieminister Kjell Olof Ropstad (KrF) og styreleder i islams råd, Abdirahman Diriye, utenfor Tawfiiq Islamsk Senter i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STORT OPPMØTE: Statsminister Erna Solberg (H), justisminister Jøran Kallemyr (Frp), Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), kulturminister Trine Skei Grande (V) Barne- og familieminister Kjell Olof Ropstad (KrF) og styreleder i islams råd, Abdirahman Diriye, utenfor Tawfiiq Islamsk Senter i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer
Kommentar

Så ble valgkampen snudd på hodet. Erna Solberg kom til Arendalsuka i går formiddag for å møte pressen, og hadde meg seg en grundig skrytepakke tilpasset lokalvalget. «Langsiktige utfordringer for Norge, distriktene og kommunene», het den. Den var nok sydd sammen før moskéskytingen i Bærum lørdag.

I spørsmålsrunden etterpå var det likevel det som etter alle solemerker er et forsøk på terrorangrep som dominerte, selv om det ikke var blitt nevnt med et ord av statsministeren under foredraget.

For etter helgas skyting og mønsteret med liknende angrep fra 22. juli, via New Zealand og El Paso den siste tida, virker også muslimhat og såkalt islamofobi å være en av Norges «langsiktige utfordringer». Her får både regjeringen, Høyre og Erna Solberg forklaringsproblemer.

Solberg har allerede vært nødt til å forsvare statsstøtten til nettstedet Human Rights Service, som også tydelige innvandringskritiske stemmer de siste årene har tatt avstand fra. Regjeringen er nå omtrent de eneste i det offentlige Norge som stiller seg bak HRS. Etter skytingen i moskéen lørdag er hun også presset av sine egne partifeller. Erna forsvarer seg med ren formalia - at begrunnelsen for statsstøtten til HRS er utvidet fra å fremme integrering, til også å kritisere mangler ved den. HRS sprenger den rammen med god margin, for eksempel da de ba leserne sende bilder av tilfeldige muslimer på gata - for å «dokumentere den kulturelle revolusjonen».

Statsministeren har også problemer med å forklare hvorfor muslimhat har fått en mer nedtonet rolle i regjeringens arbeid mot rasisme. Da Solberg la fram en handlingsplan mot hatefulle ytringer i 2016 ble det samtidig lagt fram en strategi mot antisemittisme, men ikke en om muslimhat.

Frp's ordførerkandidat på Nesodden fikk nærmest ekspressbehandlet utkastelse i partiet denne helga, etter at det nettstedet Filternyheter skrev om at han har kalt muslimer «dødsfiender» og «barbarer» i sosiale medier, og har opptrådt til støtte for SIAN (Stopp islamiseringen av Norge). Foten ble ikke satt ned før et angrep i en moské gjorde det tvingende nødvendig.

Tilsammen danner dette et bilde av en regjering som bevisst har valgt å vært akkurat passe tilbakeholdne i oppgjøret med hets mot muslimer. Ikke mer enn at det kunne passere da handlingsplanene mot hatefulle ytringer ble lansert i 2016, uten en egen strategi mot muslimhat. Ikke mer enn at de har kunnet lirke på plass støtte til HRS i budsjett etter budsjett. Likevel nok til at det nå, etter det som sannsynligvis er et nytt forsøk på terrorangrep fra en høyreekstrem nordmann, går an å si at regjeringen har gjort for lite.

Det blir overtydelig når linjen i disse angrepene går tilbake til Anders Behring Breivik og radikaliseringen hans. Den internasjonale nettaktiviteten går videre og har flere kilder, men Breivik, terroristene i New Zealand og El Paso har utviklet en hatideologi som er kokt på samme suppe som skytteren i moskéen i Bærum hadde fått smaken på. Den samme suppen som HRS dypest sett henter basen sin fra, og som vi etter 22. juli dessverre kan si er delvis «made in Norway».

Dette er farlig. I dag gikk Politiets sikkerhetstjeneste ut og sa at risikoen for høyreekstreme angrep har økt. Nå sier regjeringen at den jobber med en ny handlingsplan mot rasisme og ekstremisme, og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier han vil ha en handlingsplan mot islamofobi. Erna Solberg støtter tanken, men sier hun likevel er usikker på om det er nødvendig å behandle muslimhat for seg eller om det kan gjøres samlet i arbeidet mot rasisme - selv om antisemittisme altså ved forrige korsvei ble behandlet særskilt. Det er disse stadige forbeholdene det er vanskelig å forstå.

Det må ikke misforstås: antisemittisme og muslimhat går hånd i hånd i nettforaene hvor denne nye høyreekstremismen lever. I den norske, politiske konteksten virker det likevel som muslimhat har lettere for å havne i kategorien «kritikk», mens tilsvarende behandling av jøder hurtigere får sitt rette navn: antisemittisme.

Denne forskjellsbehandlingen har ingen legitimitet. Når hjemmeavlet terror og høyreekstremisme peker seg ut som en alvorlig sikkerhetsrisiko, er det ingen grunn til å holde igjen. Muslimhat er et samfunnsproblem i Norge. Regjeringen kommer sikkert til å gjøre mye godt arbeid for å motvirke det, men de må samtidig finne seg i å bedømmes for det som er gjort til nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 291356072


Varnish cache server