SÆRE FOTOKRAV:: På grunn av urimelige fotokrav fra artisten, måtte vi nøye oss med et publikumsbilde fra Spektrum. Foto: PRIVAT
SÆRE FOTOKRAV:: På grunn av urimelige fotokrav fra artisten, måtte vi nøye oss med et publikumsbilde fra Spektrum. Foto: PRIVATVis mer

Akkurat så glossy og herlig overdådig som forventet

Superstjernen beviste at hun tåler tidens tann med glamorøs Vegas-kveld i Oslo Spektrum.

KONSERT: Det har kanskje gått over 20 år siden Mariah Carey pushet 25-30 millioner eksemplarer av albumene sine, men 47-åringens seneste utgivelse «Me. I Am Mariah... The Elusive Chanteuse» viste at man gjør klokt i å ikke undervurdere den en gang så dominerende pop-dronningen.   

Personlig var jeg hodestups forelsket i hennes største «konkurrent» Whitney Houston på den tiden, men takket være drypp fra storesøsters Mariah-samling, var hun en umulig kraft å overse for en ung gutt med yrende forkjærlighet for silkemyk R&B.   

I likhet med Houston har også sangerinnen fra Huntington, New York hatt sine demoner å slite med.

Likevel beviser kveldens besøk i Oslo Spektrum at dyr Chardonnay heldigvis er en langt bedre karriere-ledsager enn cracken som til slutt tok knekken på Whitney.   

Har fortsatt «stemmen»

Og godt er det. For der sistnevntes aller siste opptredener ble smertefulle vitnemål om en gudegitt gave snortet bort i løpet av et alt for kort kaosliv, besitter Carey fortsatt mye av «rørene» som har gjort henne til en levende artistlegende.   

Hun inntar scenen med sitt lille harem av lettkledde dansere, som på passende vis bærer den glitrende divaen over seg på en...vel, divan. Akkurat så glossy og herlig overdådig som forventet.   

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsertens første toner kommer i form av en «opp-dancet» versjon av Mariahs urbane gjennombruddssingel «Fantasy», før man til slutt heldigvis finner fram Dave Halls original-produserte toner, og tar oss rett tilbake til 1995. Selv ODB får være med via den store videoskjermen, som preger showet gjennom kveldens to timer lange underholdnings-bonanza.  

Det ville vært en løgn å si at årene ikke har preget det berømte stemmebåndet, men her snakker vi ikke om mange prosentene. Flere av de mest utfordrende partiene har strategisk blitt lagt ned i stemmeleie. Når det er tid for hennes signatur-glassknusende toner, gir hun likevel publikum det de har kommet for.

Melodi Grand Prix på steroider

«Emotions» og «My All» sørger for å få fansen opp fra stolene, før det er tid for kveldens første kleskifte (til en noe mer tekkelig kjole) og et kjært gjensyn med Trey Lorenz.   

Mannen som hjalp Mariah med MTV Unplugged-høydepunktet «I?ll Be There» tilbake i 1992, og stadig reiser rundt som hennes bakgrunnssanger. Sammen framfører de Jackson 5-klassikeren som om tiden hadde stått stille, før «Uncle Trey» fortsetter i Jackson-sporet med en fabelaktig cover av «Rock With You»

Og mens hovedpersonen selv leker seg gjennom velkjente spor som Busta Rhymes-assisterte «I Know What You Mean», Eminem-dissen «Obsessed», «Loverboy» og «Heartfelt», forflyttes vi ikke bare i tid - men også sted - der vi får oppleve hvordan det er å oppleve Mariah Carey på legendariske Caesar's Palace i Las Vegas.  

Et småtacky sceneshow på lik linje med Eurovision, men med en musikalsk grunnmur som blåser vår europeiske låt-konkurransen langt ned i støvlene. Likevel er det tydelig at de to deler mye av samme publikum.

Følsomt Whitney-besøk 

Iført nok en ny kjole - mer sparkly enn den forrige - ønsker hun oss etterhvert velkommen i det som bare kan kalles Disney-delen av kvelden. Anført av Phil Collins-coverlåta «Against All Odds (Take a Look at Me Now)» og en stjernefontene hentet ut av filmeventyrene. 

«One Sweet Day» (med hjelp fra Lorenz og keyboardist Daniel Moore) lever imponerende nok nesten opp til originalen med Boyz II Men, mens kvelden når et nytt høydepunkt når Whitney Houston dukker opp på skjermen for en fantastisk, post-mortem framførelse av «Prince of Egypt»-duetten «When You Believe».

Imponerende farvel

«Oh, these emotional songs» sukker Carey fra scenen, hvor hun gjennom hele kvelden har holdt det overraskende personlig med fansen. Hun tøyser, henvender seg direkte til enkeltpersoner, og oppfører seg langt mer «down to earth» enn man skulle tro.   

Det er derfor nesten litt vemodig når vi til slutt sendes hjem med kveldens store allsang-øyeblikk «Hero», før hovedpersonen selv takker for seg med enda mer harry danser-baris, storskjerm-solnedgang og en prikkfri versjon av «Without You»

Live-versjonen av Mariah Carey i 2016 kunne lett ha slått begge veier, men heldigvis valgte dronningen å bevise at hun ikke har planer om å abdisere med det første.