Akon

Mer heliumhelvete.

CD: Akon er selve personifiseringen av alt som er galt med dagens amerikanske hip hop og r&b: Når noe funker kommersielt tværes det ut i det uendelige. Slik er det med vocoderbølgen (se Kanye West-anmeldelsen), og slik har det vært med Akon.

Mannen høres ut som en smørsexkorrumpert smurf, han piner ut låter som bare består av refreng, har en ghettoromantisering på linje med en trettenåring, og er stein hakke pine gal, men har dominert Billboard-gjestelista siden han slo gjennom med låta «Lonely» i 2005.

På «Freedom» fortsetter han selvfølgelig akkurat som før.

Låtene høres ut som en badtrip på Ibiza, billigrytmiske, synthsolbrente og banale følelses-one-night-stands uten kondom du veit du kommer til å angre på. Nå går det riktignok an å danse til dem, men det føles litt som å selge dansefoten til djevelen.

Akon