AKP og arbeidsinnvandring

I SIN INTERESSANTE og poengterte melding av H.P. Sjølies bok om ml-bevegelsen er Espen Søbye litt unøyaktig i sin oppsummering av AKPs historie (Dagbl. 29/8). Han kaller «parolen om å stenge grensene for arbeidsinnvandring i 1972» partiets «mest desperate utspill», som gjør det relevant å sammenlikne AKP med det tyske fascistpartiets venstrefløy.Men under EEC-debattene for 35 år siden var alle venstregruppene samlet om den vurdering at arbeidskraftimport var et overgrep mot den norske arbeiderklassen, noe denne klassens motparter ville ha staten til å tillate, for å slippe å sette opp lønningene eller lokalisere industrien til områder med ledig arbeidskraft. SV mente i 1972 at fri bevegelse av arbeidskraft over grensene var en god grunn til å stemme mot norsk medlemskap i det som skulle bli til den europeiske unionen. Da undertegnede i 1975 var medlem av Stortingets kommunalkomité, og var med på innstillinga om innvandringsstopp, var dette ikke på noen måte kontroversielt i SV.ML-bevegelsen spilte nok i denne sammenhengen en ganske annen rolle enn i Søbyes versjon av historien. Partiet begynte på 1980-tallet å «avsløre» at SV «var mot innvandring». Da var det lett å identifisere en kritisk holdning til arbeidskraftimport med generell fremmedfrykt. Avisa Klassekampen kjørte denne kampanjen med stor effekt, og angrep SV for «rasisme». Talsmenn for Antirasistisk Senter skrev lange sosialøkonomiske forelesninger i avisen om hvordan flere arbeidere fra fattigere land kunne fornye og stimulere norsk økonomi. Det varte ikke lenge før mange av de som representerte SV begynte å delta i kritikken mot «statlig rasisme», og det ble slutt på all kritikk av arbeidskraftimport. Og på samme måten som Aftenposten, Klassekampen og høyrepolitikere som Jo Benkow innskrenket både Erik Solheim og AP-politikere seg til å fremheve innvandrernes nyttige innsats i å gjøre de jobbene som vi innfødte «ikke lenger ville ha».

ML-BEVEGELSEN er det nok mange grunner til å kritisere, men en kan gjøre en skjelm urett. I samme slengen tillegger ellers Søbye undertegnede (som aldri har vært i nærheten av AKP) det synspunkt at «nasjonale fellesskap må være hevet over klassefellesskapet». Det vil han neppe finne belegg for, fordi mine argumenter mot arbeidskraftimport er forankret i dette spørsmålet: Kan vi si ja til arbeidskraftimport uten å godta større klasseforskjeller?