Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Akrobat- og sykkelhovedstad 2008

Stavanger 2008 gjennomførte sin åpningsfest i forrige uke, og brente av ca. 20 mill.kr. bare på dette arrangementet. Da må man kunne forvente at arrangørene i en så påkostet åpning overfor allmennheten og byens befolkning greier å formidle hva som er det europeiske kulturårets bærende ideer og vesentligste anliggende. Og man bør først og fremst kunne forvente dette av arrangementets profesjonelle del. For åpningsparaden, der alle Rogalands kommuner bidro med sine innslag, var et amatørarrangement – med amatørskapets svakheter og sjarm. Men faktisk var dette det mest forsonende ved hele åpningsdagen. For hva var det profesjonelle innslaget?

Det hele var satt bort til et fransk firma som skal være eksperter på nysirkus og gateteater, som viser seg å reise verden rundt og for klekkelige honorarer gjøre det samme over alt. I den grad det var mulig å se noe som helst i folkestimmelen, kunne man få øye på noe spredte tablåer rundt omkring i byen der den største kunstneriske utfordringen åpenbart har vært å føre vinkelsliperen og skrutrekkeren, og for øvrig å holde balansen. Et rikholdig utvalg av sykler – til lands og til vanns – og en gjeng akrobater er tydeligvis dette firmaets viktigste kunstneriske beholdning. I den grad der i det hele tatt fantes noen samlende idé gjennom disse tablåene, var det umulig å se at dette hadde noe med Stavangers identitet og særpreg å gjøre. For hva er det i byens tradisjoner som gjør det naturlig å slippe et kjempestort metallinsekt løs i gatene?

I tre planleggingsår har arrangørene strødd rundt seg med honnørord om hva dette kulturåret skulle bli. Blant annet skulle det markere Stavanger som europeisk og internasjonal by. Da ville det vel vært naturlig å ta utgangspunkt i det faktum at Stavanger faktisk er landets første virkelig europeisk orienterte by. Dens eldste og viktigste visuelle ikon – Domkirken – ble bygget av en engelskfødt biskop og viet til en engelsk helgen. Slik ble Stavanger fra første stund del av et nordatlantisk og nordeuropeisk kulturfellesskap.

Skal man kunne lese noen kunstnerisk programerklæring ut av denne åpningen, må det være at akrobater, sykkelkonstruktører, lysmestere og pyroteknikere er vår tids viktigste kunstnere. Det er vemodig å se en kjær barndomsby bli presentert så historie- og identitetsløst som dette, når man først hadde anledningen og pengene. Og man spør seg uvegerlig: er det alle pengene som gjør at utvendig staffasje og effektmakeri får erstatte ideer, mening og innhold?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media