Aktiv dødsomsorg

ASSISTERT SELVMORD: Vil vi ha et samfunn der mennesker velger aktiv dødshjelp for ikke å være andre til byrde?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg er far til Maria. Hun er funksjonshemmet. Jeg er redd Dignitas vil gjøre det vanskeligere for henne å leve et meningsfylt liv. Jeg frykter at individets rett til å «la seg avlive» på sikt kan føre til kollektivets forventning om at det belastende individ skal la seg avlive. Det er et samfunn jeg frykter. Dignitas åpner for skumle perspektiver selv om det ikke er deres bevisste mening.Dagbladet har hatt en tankevekkende artikkel om Dignitas i Sveits. I mai 2003 hadde Aftenposten også en artikkel om Dignitas. I den fikk vi møte ekteparet Gerhard og Mai-Lis som reiste med enveisbillett til Zürich. De reiste til organisasjonen Dignitas og advokat Ludwig Minelli for å få hjelp til å begå selvmord. Han var 80 år, hun var 79 år. Ingen av dem hadde noen livstruende sykdom, men begge var preget av smerter og begrensede muligheter til å leve et aktivt og meningsfylt liv slik de så det. De ville ikke på sykehjem, eller bleiehjem, som de kalte det. De ville dø. Det fikk de hjelp til av Dignitas. Nå er de kremert og arven donert til hjem for herreløse hunder. En trist historie. En bekymringsfull historie.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer