Aktuelt drama

Avheroiserende historisk krigsdrama av europeisk format.

BOK: «Alt er ødelagt, nedbrent, overgrodd, skjeletter av både mennesker og hester skimtes innimellom. Gresset vokser opp av tomme brystkasser, sprukne kranier sparkes fram fra det grønne. Det er fluer overalt.» Slik skildres et åsted for den svenske hærs inntog i Polen på begynnelsen av 17OO-tallet. Da ble «Den Store Nordiske krigen» utkjempet. Den startet for å bekjempe svenskene og Karl 12.’s sterke innflytelse rundt Østersjøen. Krigen endte i 1721 med at svenskene måtte avstå fra landene rundt Balkan og Karelen. I ettertid er den blitt sett på som det svenske imperiums fall, og Russlands endelige gjennombrudd som europeisk stormakt.

Fuglesang og hodeskaller

I åpningsscenen som sitatet ovenfor er hentet fra, ankommer to svenske majorer en gjengrodd slagmark. Den ene får en parykk klistret fast i skoen, og sparker borti et kranium der hodet løsner. Han undersøker kraniet, finner at eieren hadde løstenner, og forstår at det er skalpen til den sagnomsuste Kaptein Sparre. De fete fluene som surrer rundt kadavrene av dyr og mennesker, står i grell kontrast til den vakre forsommeren og fuglesangen.

Nedslakting

Bokas handling utspiller seg året før, da slaget sto. En tretten manns liten tropp med kaptein Sparre i spissen ankommer et gods i Polen. Der feirer de bryllup. Den krigstrette og litt bortkomne troppen er i utgangspunktet bare ute etter mat og hester. Men tilfeldigheter, brutalitet og en oppløst krigsmoral leder til at Kaptein Sparre blir skutt, og en polsk adelsgutt blir uskyldig drept. Den polske adelen begår en grusom hevn. Slaget kommer til å ende med en meningsløs nedslakting på begge sider.

Ved siden av Kaptein Sparre er det to sentrale skikkelser i det lite heroiske slaget. Fenrik Drake, som er en enkel handlingens mann. Og fenrik Sundmann, som i utgangspunktet fremstilles som både lærd og anstendig. Parallelt med fortellingen følger vi Sundmanns dagboksopptegnelser av hendelsen. En dagbok skrevet i syttenhundretallsspråk, med delvis uleselige vendinger. Sundmanns versjon av slaget, og av Drakes endelikt, skal vise seg å stå i grell kontrast til den «virkelige» hendelsen.

Historisk autentisitet

Peter Englund er en av Sveriges fremste historikere og forfatter av en rekke populærhistoriske bøker. Han er medlem av Svenske Akademien, og har doktorgrad på 1600-tallets mentalitetshistorie. Det er nettopp følelsen av historisk autentisitet som imponerer i dette knappe historisk-psykologiske dramaet. Dagboken til Sparre er skrevet på en slik måte at leseren tror den er autentisk, inntil etterordet avslører at også det er ren fiksjon. Akkurat det er snedig og elegant gjort.

Englunds medforfatter Kristian Petri er journalist og regissør, blant annet av tv-serien «Skjærgårdsdoktoren». Han skaper en visuell dramaturgi i fortellingen. Noe som forsterker følelsen av autentisitet. Boka er egentlig et omarbeidet filmmanus. Det merkes i visse av avsnittene, som mer framstår som sceneanvisninger. Men det gjør for så vidt ikke boka dårligere.

Svenskvennlig

De to forfatterne har klart å skape et historisk krigsdrama som tematisk er høyst aktuelt: Demoraliseringen blant de krigstrette soldatene, tilfeldighetene i nedslaktingen, det tragisk-ironiske i at den polske godseieren i ettertid viste seg å være svenskvennlig. Det kunne vært i dag, i et hvilket som helst krigsherjet område. Det kunne vært Balkan for et tiår siden.

Avslutningen avslører også hvor langt et enkeltmenneske er villig til å gå for å redde seg selv. Og hvor umulig det er for et i utgangspunktet anstendig menneske å leve med en lite heroisk handling. Boka med den fantastiske tittelen «Jeg skal tordne», er kvalitetsstempelet av oversetteren Per Quale. Les les!