Al Di Meola World Sinfonia

Stor musikk fra gitar-trollmannen.

Amerikanske Al Di Meola, en gang berømt (og beryktet) som «verdens raskeste gitarist», har stadig vekk en mildt sagt krevende spillestil. Noen «gitarhelt» er han likevel ikke, virtuosteknikken med lynraske løp og piskeslagakkorder i et halsbrekkende tempo, er med åra utelukkende blitt til et virkemiddel i den gode musikks tjeneste, og det var en dypt konsentrert kammermusiker som skapte sitt eget musikalske univers i Stavanger Konserthus fredag kveld i akustisk trio med den argentinske pianisten Mario Parmisano og perkusjonisten Gilad fra Israel.

I et repertoar fra CD-en «The Grande Passion» (Telarc) og komposisjoner av Di Meolas p.t. store musikalske kjærlighet, Astor Piazzolla, vevde gitaristen sine lange, mangefargede og perkussive bølgetepper i den spansk/klassisk-influerte stilen som er hans bidrag til gitartradisjonen. Om han er frapperende solo, frambrakte også samarbeidet med Parmisano noen høydepunkter av intuitivt og ekvilibristiskt «interplay», og da tonene endelig fikk synge i Piazzollas «Soledad», hadde Di Meola nok en gang lagt inn en solid søknad om fortsatt framskutt plass på det internasjonale gitaristtoppen.

KONSENTRERT: Al Di Meola med konsentrert og virtuost gitarspill på Maijazz.