Al Gores kamp mot global oppvarming

Etter nederlaget i presidentvalget 2000, har USAs tidligere visepresident Al Gore holdt over tusen engasjerte foredrag om global oppvarming. Nå foreligger dokumentarfilmen «An inconvenient truth». Klarer Gore å overbevise amerikanerne om «den ubekvemme sannheten»?

FILMEN om USAs tidligere visepresident Al Gores gjøremål etter nederlaget i presidentvalget i 2000, «An inconvenient truth» (En ubekvem sannhet), har nylig hatt premiere i USA. Filmen er en dokumentar om Gores livsprosjekt, hvordan få amerikanere til å innse farene med global oppvarming. Vil konstellasjonen Hollywood/Al Gore få amerikanerne til omsider å ta tak i klimautfordringen? Filmens hovedlinje er Gores foredrag, «The travelling global warming show», som han skal ha holdt over tusen ganger siden 1989. Foredraget er blitt foredlet til et high-tech show der Gore bruker animasjoner, filmsnutter og slideshow for å få frem budskapet. Som foredragsholder gir han av seg selv og er både humoristisk og selvironisk, egenskaper han ble kritisert for å mangle totalt under valgkampen i 2000. I små digresjoner underveis får vi innblikk i Gores bakgrunn og hva som formet han som menneske og politiker. Den profilerte Hollywood-miljøaktivisten, Laurie David, har tatt initiativ til filmen. Etter selv å ha overvært en av framføringene, organiserte hun flere foredrag med Gore for innflytelsesrike folk innen media, underholdning, næringsliv og miljøbevegelsen i Los Angeles og New York. I arbeidet med å skape blest om foredragene kom hun frem til at Gore aldri ville nå ut til mange nok med mindre det ble laget en film om mannen og hans misjonerende livsoppgave. Hun fikk med seg investorer og Hollywood-regissøren Davis Guggenheim, mannen bak action-serien «24», som med et kamerateam har fulgt Gore i hans frenetiske foredragsvirksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

RESULTATET er blitt en severdig og overbevisende film. Budskapet er på ingen måte nytt. Det originale er imidlertid systematikken og den massive argumentasjonsrekken. Gore innleder lett med å gi en pedagogisk gjennomgang av hvordan bruk av fossile brennstoff som kull, bensin, olje, og skognedbrenning har økt mengden karbondioksid i atmosfæren dramatisk, noe som fører til at varmen fra solen ikke forsvinner ut av atmosfæren. Denne drivhuslignende effekten øker temperaturen på jorden. Deretter hamrer han i vei med beundringsverdig engasjement og viser før-og-nå bilder av hvordan isbreer på ulike steder i verden trekker seg tilbake, hvordan isen på Arktis, Grønland og Antarktis smelter, hvordan dyrkbar jord og innsjøer tørker inn på grunn av oppvarming, og hvordan elver oversvømmes. Han ser også fremover og viser med manipulerte bilder hvordan issmeltingen kan komme til å sette store deler av Manhattan og andre befolkningstette deler av verden under vann. Timingen for slippet av filmen er god. Amerikanerne har fått sin dose ekstremvær de siste årene, og ny orkansesong starter 1. juni og varer ut november. National Oceanic and Atmospheric Administration i USA forventer svært stor aktivitet også i 2006 med 8 til 10 orkaner i Atlanterhavet, etter rekordåret 2005 da det var registrert 15 orkaner hvorav fire av de syv kraftigste traff USA. Det er uklart om drivhuseffekten fører til flere orkaner, men det er stor grad av enighet om at økt havtemperatur gjør orkanene som oppstår mer intense og kraftigere.

PRISEN PÅ BENSIN i USA nådde nylig også «all time high» med vel fem kroner literen. Lave bensinpriser i forhold til resten av verden har i årevis fungert som en hvilepute for utvikle mer energieffektive biler. Amerikansk bilindustri er i krise, og titusenvis av arbeidere vil måtte komme til å gå i de kommende årene. Bilprodusenten Ford har krøpet til korset og er i ferd med å lansere en serie hybridmodeller basert på teknologi kjøpt fra japanske Toyota, i et forsøk på å komme ut av uføret. General Motors lanserte nylig en salgskampanje i California der nybilkjøpere får tilbake alt de betaler over $ 1.99 per gallon bensin (literpris på noe over 3 kroner) det første året de kjører uavhengig av kjørelengde, i et forsøk på å kapre stadig mer bensinpris-fokuserte amerikanske kunder.

USA TOPPER listen for samlet utslipp av menneskeskapte drivhusgasser med et gjennomsnitt på 20,2 tonn per innbygger, viser en nylig publisert rapport fra Verdensbanken. Landet er langt bak andre land i forhold til hva de får ut av oljeforbruket. Japan for eksempel bruker bare 1/3 så mye olje per dollar produsert BNP som USA, og slipper til sammenligning ut 9,4 tonn karbondioksid per innbygger. Kina er nummer to på listen over samlet utslipp, men slipper ut bare 2,7 tonn per innbygger på grunn av landets høye innbyggertall i forhold den økonomiske aktiviteten. Landet er for øvrig på vei oppover med en årlig økonomisk vekst på rundt ti prosent, forventet økning i innbyggertall fra dagens 1.2 milliarder til 1.5 milliarder innen 2025, og en antatt dobling i landets energiforbruk i samme periode. Økningen i energiforbruket skal dekkes opp gjennom bygging av 100 nye kraftverk basert på kull, vannkraft og atomkraft.

FORSKERE har lenge vært opptatt av USA og Kinas oljeforbruk. Temaet ble nylig diskutert på en klimakonferanse med ledende eksperter fra USA og Kina på University of California Berkeley, der filmen om Gore ble vist i forkant av konferansen. Diskusjonen om hvorvidt temperaturøkningen er et resultat av naturlige variasjoner i klimaet og naturens egen produksjon av karbondioksid, var på det nærmeste fraværende på konferansen. Innlederne fokuserte på å beskrive situasjonen og hva man kan gjøre for å redusere bruken av fossile brennstoff i de to økonomiene. En av foredragsholderne på konferansen, den anerkjente fysikeren Amory Lovins som er leder av det uavhengige forskningsinstituttet Rocky Mountains Institute, presenterte like godt løsningen både på USAs problematiske oljeavhengighet og landets enorme CO2-utslipp. I et fascinerende regnestykke viste han forsamlingen hvordan det vil koste USA mindre å bli kvitt oljeavhengigheten enn det vil koste å kjøpe oljen landet trenger de kommende tiårene. Svært forenklet er kjernen i hans argumentasjon først å doble effektiviteten av dagens oljebaserte energiforbruk, deretter bytte olje med alternative energikilder som blant annet naturgass og biobrensel. For bilindustrien vil løsningen i første omgang primært handle om å redusere vekten på kjøretøyene gjennom bruk av lettere og sterkere materialer som karbonkompositter, som blant annet brukes i jagerfly i dag - noe som vil kreve betydelig mindre motorkraft. Lovins studie er på ingen måte en luftig drøm av virkelighetsfjerne miljøvernere. Pentagon som ikke overraskende er opptatt av hvordan USA kan kvitte seg med sin sårbare avhengighet av andre lands mer eller mindre pålitelige oljeleveranser, har vært med på å finansiere prosjektet. Studiet forutsetter at overgangen til mer bærekraftig energi i hovedsak vil være business- og profittdrevet, og George Shultz ved den konservative tenke-tanken Hoover Institution og tidligere minister under Reagen og Nixon, har skrevet forordet i boken som har tittelen «Winning the oil endgame» (www.oilendgame.com) .

EN OVERGANG til Lovins oljefrie økonomi krever imidlertid bevissthet blant amerikanske forbrukere om deres egen rolle i problemet og anerkjennelse av problemet i landets toppadministrasjon. Etter å ha vekket amerikanerne er kanskje neste skritt for Gore ny presidentvalgkamp i 2008? På spørsmål om han går for presidentembedet i 2009, svarer medarbeiderne hans noe avvisende at Gore har mer enn nok med å «redde verden». Kan det være at de to oppgavene lar seg kombinere?