Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Al Green

Souleksistensialisme med den ene hånda på Bibelen og den andre et annet sted.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Al Greens soulskatt er ikke blitt spesielt godt behandlet, men denne boksen retter opp skadene etter lettvinte samleplater.

Tre cd-er og 59 innspillinger fra 1969 til 1978 gir et komplett bilde av Greens sjelevrengende kamp mellom kjødets lyst og et gudfryktig kall, en kamp som endte med at The Full Gospel Tabernacle Church i Memphis fikk verdens kuleste prest og verden for øvrig en aktiv soulgud mindre.

Kontraster er i det hele tatt kjernen i hele Greens uangripelige produksjon, som toppet seg i en uhyre kreativ raptus fra 1971 til 1973. «Silke på toppen, røft i bunn» var Green og medprodusent Willie Mitchells filosofi.

ovet er funky og skittent, stemmen er et eneste stort, mykt kjærtegn.

Resultatet, enten det er egne låter eller «gjør-den-til-sin-egen»-coverversjoner, er hypersensuelt, følsomt og varmt.

«Love And Happiness» når ikke opp i Rhino-klassen med sin litt billige innpakking, men biografiessayet er godt og all essensiell info er på plass.

Så: terningkast fem for boksens utforming, og terningkast sju for noe av den beste soulmusikken verden har hørt.

Hele Norges coronakart