IRAK-URO:Ved årsskiftet erobret ISIL og sunnimuslimske stammeledere som motarbeider den sjiadominerte irakiske regjeringen, Ramadi og Fallujah. Ramadi ble ganske rask gjenerobret, men Fallujah er fremdeles på ISILs hender. Foto: REUTERS/Ali al-Mashhadani/NTB Scanpix
IRAK-URO:Ved årsskiftet erobret ISIL og sunnimuslimske stammeledere som motarbeider den sjiadominerte irakiske regjeringen, Ramadi og Fallujah. Ramadi ble ganske rask gjenerobret, men Fallujah er fremdeles på ISILs hender. Foto: REUTERS/Ali al-Mashhadani/NTB ScanpixVis mer

Al-Qaida-marerittet

Med erobringen av Fallujah har al-Qaida styrket sitt fotfeste i Irak.

Kommentar

EN VIDEO lagt ut på internett fra Irak viser et skilt hvor det står «Velkommen til al-Qaidas islamske stat i Irak og Levanten.» Stedet ligger i det vestlige ørkenområdet nær grensa til Syria, i et landskap dekket av sand og stein.
Dette er et område som av militante islamister har fått navnet Sør-Jazeera. Det ligger i den sunnimuslimske Anbar-provinsen og kontrolleres av gruppa Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL, av noen kalt den islamske stat i Irak og Syria (ISIS). I tillegg kontrollerer gruppa, som tilhører al-Qaida-nettverket, et ørkenområde i nord utenfor byen Mosul. Det kalles Nord-Jazeera.

DET ER BARE små landsbyer, noen oaser og beiteområder, som ligger innenfor det al-Qaida har planlagt skal være begynnelsen til et islamsk kalifat, også bestående av Syria og andre islamske land. Det skal være treningsleirer, kommandosentraler og våpendepoter i disse områdene, og islamistene holder vanligvis til i huler og avsidesliggende daler, ifølge irakiske sikkerhetsfolk. Den irakiske hæren har leire rundt disse områdene, men har hittil ikke gått til angrep.
Videoen med al-Qaida-skiltet ble lagt ut i fjor høst, etterfulgt av en annen video, der ISIL-soldater med hevede automatvåpen paraderte i Ramadi, hovedstaden i den sunnimuslimske Anvar-provinsen. Opptaket ble gjort like ved hovedveien gjennom byen, og en liten gruppe irakere applauderte.

VED ÅRSSKIFTET erobret ISIL og sunnimuslimske stammeledere som motarbeider den sjiadominerte irakiske regjeringen, Ramadi og Fallujah. Ramadi ble ganske rask gjenerobret, men Fallujah er fremdeles på ISILs hender - i samarbeid med lokale stammeledere. De fleste rapporter går ut på at det er ISIL som har den egentlige kontrollen.
Fallujah ble to ganger erobret av sunniopprørere, dog ikke ledet av militante islamister, etter USAs invasjon i 2003. Paradoksalt nok var dette den minst antiamerikanske byen i det såkalte sunni-triangelet som til stadighet gjorde opprør mot USA-soldater og irakiske regjeringsstyrker. Men da amerikanske fallskjermsoldater i april 2003 drepte 17 demonstranter utenfor en skole i byen, begikk USA en av sine store tabber. Nå vendte både stammeledere og vanlige folk seg mot amerikanerne en masse. Tilliten ble aldri gjenoppbygd.

AMERIKANERNE klarte sammen med stammeledere som støttet dem å holde Anbar relativt rolig i en del perioder, ikke minst etter å ha knust et opprør i 2006 og 2007. Men da USA forlot landet i 2011, ble situasjonen en annen. Sunnimilitsen Sahwa mistet sine allierte, og den sjiadominerte regjeringen fant tida inne til å prøve å pasifisere sunniene i stedet for å gå i skikkelig dialog med dem. Sekterismen som hadde vært for nedadgående økte, og dette utnyttet militante islamister ved å stille seg på sunniledernes side. Mange steder ble det dannet allianser, ikke av kjærlighet, men av felles fiendskap mot sjiaene.

SITUASJONEN hadde allerede forverret seg da borgerkrigen i Syria begynte for snart tre år siden. Militante islamister kastet seg inn i opprøret mot president Bashar Assad, og utenlandske hellige krigere strømmet til landet, mange fra Irak. Islamistene har fått stadig mer kontroll over motstandskampen mot Assad. Gruppa Al-Qaida i Irak skiftet navn til Den islamske stat i Irak og Levanten og begynte å samarbeide med den største islamistgruppa i Syria, Nusra-fronten.
ISIL-soldater i Syria og Irak opererer i begge landene. De har stått bak flesteparten av bombeaksjonene i Irak den siste tida, og opererer stadig mer uavhengig av den vestligstøttede frie syriske hær i Syria. 4. januar tok gruppa også på seg ansvaret for et bombeattentat i Sør-Beirut, to dager tidligere, rettet mot den sjiamuslimske Hizbollah-militsen. Fire mennesker ble drept, men det mest alvorlige er at ISIL nå også synes å se Libanon som et operasjonsområde.

DEN IRAKISKE regjeringshæren skal bestå av over 300 000 mann, og det vil ikke være vanskelig å gjenerobre Fallujah. Men faren er at mange vanlige sunnier blir drept, noe som kan føre til at det igjen kan bli borgerkrigsliknende tilstander i Irak.
Iran ser ikke med blide øyne på ISILs virksomhet i Syria og Irak og støtter Iraks statsminister Nouri al-Maliki. I Syria står iranske revolusjonsgardister mot Hizbollah-soldater fra Libanon, sendt til landet for å hjelpe president Assad. USA har levert droner og Hellfire-raketter til Irak, men stoler ikke helt på al-Maliki, spesielt på grunn av hans nære forhold til Iran.
Men kanskje må en allianse mellom USA og Iran til for å forhindre at al-Qaida virkelig klarer å etablere seg i Irak og Syria. Uansett må det dialog til i begge landene, for slik som situasjonen er nå, er det de militante islamistene som styrker seg - dag for dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook