LYSER OPP: Slik skal det nye Nasjonalmuseet se ut, med alabasthallen som lyser opp Oslo. Foto: MIR (illustrasjon), Statsbygg / Kleihues + Schuwerk
LYSER OPP: Slik skal det nye Nasjonalmuseet se ut, med alabasthallen som lyser opp Oslo. Foto: MIR (illustrasjon), Statsbygg / Kleihues + SchuwerkVis mer

Nytt Nasjonalmuseum

Alabasthallen skal lyse opp Oslo - nå vet de ikke hvordan de skal lage den

Glassfasaden blir minst et halvt år forsinket.

(Dagbladet): Bak Vestbanen i Oslo reiser det nye Nasjonalmuseet seg. Det desidert dyreste kulturhuset i Norge noensinne, med en kostnadsramme på 5,8 milliarder kroner.

UNDER BYGGING: Egentlig skulle alabasthallen, som ligger i den øverste etasjen av det nye Nasjonalmuseet, snart dekkes av glass. Inntil videre må den dekkes av plast. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
UNDER BYGGING: Egentlig skulle alabasthallen, som ligger i den øverste etasjen av det nye Nasjonalmuseet, snart dekkes av glass. Inntil videre må den dekkes av plast. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

Men utbyggeren har støtt på et problem de fremdeles ikke har noen løsning på: Hvordan de skal lage selve signaturen til prestisjebygget, den såkalte alabasthallen.

Alabasthallen er et utstillingslokale som ruver på toppen av Nasjonalmuseet, med hele 2400 kvadratmeter utstillingsareal.

«Stor usikkerhet»

Hallen er gigantisk, hele 130 meter lang - 30 meter lenger enn hovedfløyen på slottet.

Men aller viktigst: Med sine glasskledde vegger skal hallen lyse opp Oslo på kveldstid.

- Den hvite alabasthallen vil bli et landemerke i området, sa kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB da det nye Nasjonalmuseet ble vedtatt i 2010.

Men i 2014 var det klart at alabast ikke kunne brukes. Det var for skjørt, ga et gulaktig lys og man fryktet barnearbeid ved fabrikkene der det ble produsert, ifølge Birgitte Bye, kommunikasjonsleder for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum i Statsbygg.

Istedet fant arkitektene i det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk et nytt materiale av resirkulert glass. Glassfasaden skulle stått ferdig denne sommeren.

Men tre år etter at løsningen ble valgt, viser det seg at dette materialet ikke kan brukes likevel, ifølge Statsbygg.

I et møtereferat fra november, skriver Statsbygg at «det er stor usikkerhet ved den prosjekterte løsningen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Må dekkes med plast

Problemet er knyttet til det ytterste glasset, som skal gi bygningen den helt særegne «alabast»-effekten.

- Vi skulle veldig gjerne hatt det glasset, sier Steinar Støre i Statsbygg, som er prosjektdirektør i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum.

VET IKKE: Steinar Støre vet ennå ikke når glasset kan være på plass på alabasthallen (det nærmeste bygget, dekket i plast). Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
VET IKKE: Steinar Støre vet ennå ikke når glasset kan være på plass på alabasthallen (det nærmeste bygget, dekket i plast). Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

Han understreker at glasset bakenfor, et 11 cm tykt lag med glass som gjør veggene innbruddssikre og skal ivareta klimahensyn, fungerer.

Men dette glasset kan ikke produseres før de vet hvordan det ytterste glasset skal lages. Inntil videre er den enorme konstruksjonen dekket av plast.

Statsbygg signerte en kontrakt for 90 millioner kroner med det tyske entreprenørfirmaet Roschmann Konstruktionen aus Stahl und Glas om å lage fasaden i 2015.

Glasset sprakk

Problemet med glasset ble oppdaget sommeren 2017. Entreprenørfirmaet hadde bygget en stor «mock-up» av et veggfelt, på rundt 15 kvadratmeter, som sto ute i Munchen, ifølge Støre.

Den hadde stått ute i over ett år da de oppdaget problemet:

- Kunstglasset ytterst sprakk, det var for svakt, sier Støre.

Materialet er laget av knust, resirkulert glass, som støpes i glassplater. Men det tålte ikke spenningene, ifølge Støre.

Da problemet ble oppdaget, hadde prosessen kommet så langt at et team fra Statsbygg allerede hadde vært i Kina for å undersøke forholdene på fabrikken der glasset skulle produseres.

- Burde dere ikke visst tidligere at det ikke kom til å fungere?

- Jo. I ettertid burde vi det, sier Støre, som sier at mange er involvert i prosjektet, fra arkitektene til Statsbygg til entreprenøren.

- Noen burde ha funnet det ut. Det hadde gått an å regne seg frem til det.

- Det har vært så stort fokus på å lage glasset innbruddssikkert og energieffektivt. Pynten ytterst har ikke blitt tatt på stort nok alvor, sier Støre.

Ukjent kostnad

Han vet ennå ikke hva en ny løsning kan komme til å koste.

- Nei, for vi vet ikke hva som blir løsningen. Det var ikke en spesielt billig løsning, så det er ikke gitt at den vil koste mer.

Trøbbelet med glasset fører til at det vil ta minst et halvt år lenger før glasset er oppe.

- Vil hele bygget bli forsinket?

- Det er god tid til ferdigstillelse, bygget skal stå ferdig i 2019. Vi har som ambisjon å få avklart løsningen og få det satt i gang produksjonen før påske. Å få satt opp glasset tar mellom et halvt til ett år, sier Støre.

- Må testes

Men hva den løsningen skal bli, er fortsatt i det blå. Statsbygg har bedt arkitektene om å undersøke to nye spor: Munnblåst glass, eller glass som blir printet på.

Arkitekt Klaus Schuwerk er helt klar på hvilken av de to løsningene han vil anbefale. Munnblåst glass.

STÅR BAK: Arkitekt Klaus Schuwerk i arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk, som vant med «Forum Artis». Foto: Nasjonalmuseet
STÅR BAK: Arkitekt Klaus Schuwerk i arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk, som vant med «Forum Artis». Foto: Nasjonalmuseet Vis mer

- Det ville ha en lignende kvalitet som den opprinnelige løsningen. Men det er bare to uker siden denne løsningen kom på bordet, så den må testes mer, sier Schuwerk.

Han mener å printe på glasset bare vil være en overfladisk løsning.

- Det kan kanskje være tilstrekkelig for et kjøpesenter, men alabasthallen er alt for viktig.

Tyskeren, som bodde i Norge i over fem år i forbindelse med prosjektet, skal denne uka møte Statsbygg for å diskutere saken.

Støre sier at de ikke vil forhaste prosessen.

- Huset skal ikke være ferdig før neste sommer, så vi tar ikke gal beslutning for å spare tid, sier han.

Dominik Roschmann i entreprenørfirmaet Roschmann Konstruktionen aus Stahl und Glas ønsker ikke å kommentere saken.