(Dagbladet): Bak Vestbanen i Oslo reiser det nye Nasjonalmuseet seg. Det desidert dyreste kulturhuset i Norge noensinne, med en kostnadsramme på 5,8 milliarder kroner.
Men utbyggeren har støtt på et problem de fremdeles ikke har noen løsning på: Hvordan de skal lage selve signaturen til prestisjebygget, den såkalte alabasthallen.
Alabasthallen er et utstillingslokale som ruver på toppen av Nasjonalmuseet, med hele 2400 kvadratmeter utstillingsareal.
«Stor usikkerhet»
Hallen er gigantisk, hele 130 meter lang - 30 meter lenger enn hovedfløyen på slottet.
Men aller viktigst: Med sine glasskledde vegger skal hallen lyse opp Oslo på kveldstid.
- Den hvite alabasthallen vil bli et landemerke i området, sa kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB da det nye Nasjonalmuseet ble vedtatt i 2010.
Men i 2014 var det klart at alabast ikke kunne brukes. Det var for skjørt, ga et gulaktig lys og man fryktet barnearbeid ved fabrikkene der det ble produsert, ifølge Birgitte Bye, kommunikasjonsleder for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum i Statsbygg.
Istedet fant arkitektene i det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk et nytt materiale av resirkulert glass. Glassfasaden skulle stått ferdig denne sommeren.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger