«Alan Wake» er ikke et spill for mørkeredde

Xbox 360-spillet kom sent, men godt.

||| Da det finske spillselskapet Remedy i 2005 annonserte at de jobbet med actionspillet «Alan Wake», begynte mange umiddelbart å glede seg.

Remedy, som tidligere har gitt oss «Max Payne»-spillene, lokket med en «psykologisk thriller» som skulle la spilleren gjennomleve et mareritt i en omfattende og åpen verden.

Det var alt de rakk å si, før spillprosjektet ble fullstendig mørklagt i flere år. Muligens en passende situasjon for et spill som i så stor grad baserer seg på spillet mellom lys og mørke.

Når man venter på et spill i fem år, blir gjerne forventningene skrudd i taket - spesielt når utviklerne velger å legge lokk på all pr-virksomhet.

Spillet opphøyes til en slags myteomspunnet, tåkeaktig idé, til det punktet at det nesten blir uvirkelig når spillet brått manifesterer seg i butikkhyllene.

Og her er vi altså, i 2010, med «Alan Wake» mellom henda. Spillet er virkelig, det er ferdigutviklet - og skulle du sett på makan: Det er bare et helt vanlig dataspill.

Premissene for spillet er de samme som da vi for første gang fikk se det for seks år siden. Alan Wake, en suksessforfatter med skrivesperre, blir tatt med av kona på ferie til den tilsynelatende idylliske småbyen Bright Falls.

Under overlaten lurer imidlertid noe mørkt. Vi snakker ikke om vanlige «Twin Peaks»-merksnodigheter, men en fysisk ondskap som sitter himmel og helvete i bevegelse for å stikke kjepper i hjulene for Alan Wake.

Ikke nok med at Alice, kona til Alan, blir kidnappet av mørket, men det tar også bo i landsbyboere, løse gjenstander og tungt maskineri. Vi snakker «Night of the Living Dead» og «Poltergeist» på en gang.

Utviklerne legger ikke skjul på at de har lånt elementer ikke bare fra nevnte Twin Peaks, men også fra en lang andre popkulturelle kilder.

Enten du ser på «Lost» eller leser Stephen King vil du dra kjensel på en rekke elementer, men i «Alan Wake» er disse sydd sammen på en relativt unik og vellykket måte.

1

Den beste måten å bekjempe mørket på er naturligvis ved hjelp av lys, som dermed blir Alans aller viktigste våpen. Med deg har du nesten alltid en lommelykt, som du må fylle med batterier på samme måte som pistolen må fylles med ammo.

Før du kan skyte fiendene må du bryte ned mørket i dem med lommelykten eller andre lyskilder, en spillmekanisme som gir et i utgangspunktet ganske vanlig skytespill en velkommen ekstra dimensjon.

Uten at jeg skal forklare hvorfor - det må du finne ut av selv - finner også Alan Wake en rekke manuskriptsider strødd rundt gjennom hele spillet. Dette er sider fra en bok han selv har skrevet mens han hadde en ukeslang blackout, og de har en lei tendens til å forutsi fremtiden.

Disse sidene bygger opp spenningen på et særegent vis. Om Alan finner en side som beskriver en grusom handling, kan du være sikker på at dette er noe som venter rundt en sving eller to.

Samtidig er det ikke til å unngå at dette fjerner litt av spenningen i et spill som i utgangspunktet er hakket for forutsigbart. Nettopp det at du vet hva som venter rundt svingen, gjør at du skvetter litt mindre - og siden fiendene stort sett er like og drepes på samme vis, blir muligens manuskriptsidene for spoilere å regne. Spesielt når de beskriver trivielle ting som at du må gå over en bru for å komme videre ... som om du ikke hadde funnet ut av det på egenhånd.

Der du kjemper deg gjennom spillets seks episoder, bygget over tv-seriemalen, tillates du ikkemange friheter. Dette er en strengt regissert opplevelse, i strak motsetning til det spillet opprinnelig skulle være - en åpen verden.

Det er egentlig helt greit. Sekvensene med vandring over større områder eller bilkjøring er nemlig de som aller mest bærer preg av 2005-arven, og framstår i dag som uinteressant fyllstoff.

Det er i de klamme, tette scenene med mørke fra alle hold at «Alan Wake» fungerer best.

«Alan Wake» slippes eksklusivt til Xbox 360 den 14. mai. I tiden etter lansering vil det også komme nedlastbare episoder som utvider historien - den første disse vil bli gratis.

«Alan Wake» er ikke et spill for mørkeredde