Alanis vant publikum

Innsatsen var bedre enn innholdet.

KONSERT: Det er gått nedover med Alanis Morissette. Den kanadiske artisten er bare skyggen av seg selv hvis man vurderer henne ut fra platene dette tiåret. Den siste utgivelsen, «Flavors Of Entanglement», som kom for et par uker siden, er i beste fall kjedelig. Onde tunger skal ha det til at den er et artistisk selvmord.

Det er å ta hardt i, men det sier noe om hennes musikalske helsetilstand.

Derfor var det med en viss skepsis jeg gikk konserten i møte, i hvert fall med Hellbillies’ kraftdemonstrasjon bare en kort time tidligere friskt i minne.

Sjarmerte publikum

Men Morissette gikk offensivt ut fra begynnelsen av. Hun siktet høyt umiddelbart. Faren med å løpe høyt opp og fram umiddelbart, er at mangel på kondis kan tvinge deg raskt tilbake.

Alanis Morissette gikk ikke på en stygg retrett.

Hun sto han av, og leverte sånn sett en glimrende konsert. Hva hun fylte den med, er noe annet. Men energien og viljen til å gi publikum en flott kveld hadde hun - og publikum ble sjarmert og vi likte det vi så.

Nærmere 90 minutter med Alanis Morissette ga oss mange hits. Det skulle bare mangle. Det er kanskje bare Lou Reed som kan komme hit i Badet uten å dra en eneste godhit - og komme fra det sånn noenlunde.

Alanis vant publikum

Pålesset og ujevnt

Alanis Morissette kan framstå som masete, sutrete og humørløs. Nå skal ingen anklage henne for å være standupkomiker, men hun viste seg likevel fra en blid og uanstrengt side.

Problemet hennes er først og fremst deler av låtmaterialet, som ikke har vært mye å skrive hjem om på ti år, siden «Supposed Former Infatuation Junkie» (1998) og hennes aller flotteste utgivelse, «Jagged Little Pill» (1995).

Det virker som hun mangler evnen til å lage gode, enkle sanger, men overlater til et velspilt, men pompøsorientert band å fylle låtene med innhold.

Men Morissette vant publikum og sette et flott punktum for årets Norwegian Wood-festival.