Alarm og B-Larm

AT KAMPHANENE

Sæmund Fiskvik (Spellemann-general) og Svein Bjørge (Alarm-general) er uenige i synet på hvor mange musikkprisutdelinger Norge trenger, er en nyhet på linje med at det ofte snør og er kaldt i februar. Men at Fiskvik nå gjerne ser at Spellemannprisen blir en del av Bylarm, slik VG skrev i går, kan vanskelig tolkes som noe annet enn akutt paranoia for Bjørges stadig doggfriske alternativpris.

ALARMPRISEN

slik den framsto i levende live på Teatergarasjen i Bergen lørdag kveld, er et arrangement som har vokst seg stort, godt og viktig. Det gleder sikkert Spellemann-Fiskvik at bare 51000 fulgte det døgngamle opptaket av prisutdelinga på NRK2 søndag kveld.

RATINGEN ER

trist for et så temposterkt og ungt show, men tallet sier nok mer om NRK2s status og ulempene med å sende i opptak (det var side opp og side ned om vinnerne i søndagsavisene) enn om Alarmprisens reelle appell. Det viser egentlig bare at det neste og helt naturlige steget for Alarmprisen må være direktesending i 2005.

EN DIREKTESENDT

Alarmprisutdeling er trolig noe i nærheten av Sæmund Fiskviks verste mareritt, ved siden av hans mangeårige svettetokter om nedlasting av musikk fra Internett.

Ved å skyve Alarm ut av Bylarm-rammen, vil han oppnå at prisen mister noe av sitt momentum der den ligger som en imøtesett og glamorøs grande finale for en samlet platebransje på oppdagelsestokt blant gull og gråstein under Bylarm.

ALARM-GENERAL

Svein Bjørge har signalisert at det ikke er sikkert at prisen må være en del av Bylarm i framtida, men det er muligens bare smart taktikkeri. Bjørge vet veldig godt at Alarm-ånden og Bylarm-ånden - iveren etter å profilere nytt talent og være viktige - er mye mer i slekt med hverandre enn den etablerte platebransjens Spellemann og den undergrunnssøkende Bylarm noen gang vil være.