Alarm!

Det er en god ide å redde liv når det skjer ulykker. Men det er ganske sølete arbeid. Slik kan man oppsummere Emergency 2 også.

De som husker originalen, \'Emergency: Fighters for life\', husker at det var en meget god ide: Du er sjefen for utrykningsstrykene, en ulykke skjer og du sender styrkene til stedet for å redde liv, rydde opp, og hindre flere skader. En kamp mot tiden, og for en gangs skyld et dataspill om liv og død som ikke handler om at du tar liv. Ulykkene var realistiske; flyulykker, bilulykker, atomulykker osv.

De som husker dette spillet, husker også at det hadde en mare av et interface, som rett og slett motarbeidet spilleren, det var fryktelig treigt, og ble treigere jo lengre ut i spillet du kom, og grafikken var trist og knuslete.

Toern er bedre, men sliter fortsatt med de samme problemene.

Brukergrensesnittet har blitt bedre. Mer intuitive plasseringer av knapper og funksjoner gjør det enklere å gjøre riktige valg med musa. Det synes som om hastigheten er bedre. Grafikken er fremdeles knuslete, bedre enn før, men grafikkpotensialet er jo blitt så mye bedre siden \'Emergency: fighters for life\' kom ut, så fremdeles litt trist og isometrisk, ja.

Det som slår meg som den største ulempen med \'nye\' Emergency, er at oppdragene kan være lite intuitive. (Ikke les videre hvis du vil spille, og ikke vil vite hva som skjer - hopp til neste avsnitt)

Et eksempel: Du må rykke ut til et bankran. Ranerne er i banken, og forlanger en fluktbil. Du leverer fluktbilen, og ingenting skjer. Du titter inn vinduet, ingen bevegelse. Du prøver å få kontakt med gislene der inne, ingenting skjer. Etter mye peking og klikking, oppdager du plutselig at det som ser ut som dårlig grafikk i et hjørne av banken er en tunnel under bakken. Du sender politipsykologen (ny karakter for forhandling med kriminelle, akkurat slik skarpskytterne er nye.) ned i tunellen, og han blir borte i lang tid. Etter å ha ventet i en liten evighet, og masse leting på kartet, dukker han opp i en garasje et stykke unna. Skurkene er ingen steder å se. Så får jeg plutselig beskjed om at gislene er drept, og at spillet er tapt. Hva? Så er det bare å begynne forfra igjen.

Og det er kanskje dette spillets største drawback: det er for lineært, og det er for irriterende å tape. Eksempel: Du får beskjed om å rykke ut til en ulykke, men glemmer å sende kranbil, og hele oppdraget går i vasken fordi du glemte kranbilen. Ingen hint om at du trengte kranbilen før det er for sent. Dermed må du enten lagre spillet gang på gang, eller begynne helt på nytt, fordi det siste savegamet ditt allerede var kommet skjeivt ut og toget kom og traff brannmennene som sto og knotet med en motorsag på sporet (ikke spør). Det blir litt lettere å skjønne hva som er nødvendig etter hvert, men lærekurven er litt bratt, og jeg tror de mindre dedikerte livredderne vil tenke at \'de får heller blø ihjel, jeg tar en runde med Tetris i stedet.\'

Noe bra her? Jodda jodda, slett ikke håpløst dette. Vi som liker å ha en masse små utrykningskjøretøyer til vår disposisjon, med sirener og blinkende blålys, vår egen matchboxverden, vi synes jo det er litt stas. Spillet er tysk, og dersom du ikke har noe imot å spre menneskemengder med tyske vannkanoner, så er jo ikke det noe problem. Tyske politifolk sier \'ja!\' med schwarzeneggeraksent i dette spillet.

Og du kommer ikke fra at ideen er knakende god, positiv og utfordrende. Den er bare ikke så vel utført. Skal jeg anbefale det? Ja, til tålmodige wannabe-redningsledere med blålysfetisj - de som fremdeles ligger våkne om nettene og lurer på om Corgi eller Matchbox var best. Dere andre behøver ikke å få blod på hendene.