OVERFOPRBRUK: Internasjonale tall viser en stigende motstandsdyktighet mot antibiotika - fordi det brukes for mye eller feil. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
OVERFOPRBRUK: Internasjonale tall viser en stigende motstandsdyktighet mot antibiotika - fordi det brukes for mye eller feil. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Motstandsdyktighet mot antibiotika

Alarmerende antibiotikatrend

Hvis vi ikke handler nå, vil en person dø hvert tredje sekund i 2050 på grunn av mangel på effektive medisiner.

Meninger

På gata vandrer folk i gule romdrakter. Ved nærmere øyekast ser du at det ikke er romdrakter, men smittefrakker. Folk er engstelige for å bli smittet av superbakterier. De fleste medisinene man kjente til sluttet nemlig å virke for lenge siden.

Dette kunne vært en scene tatt fra en sci-fi-film, men det er den ikke. Det som høres ut som et framtidig skrekkscenario er mye nærmere oss i tid enn det mange tror.

Nylig kunne vi lese i Tidsskriftet for legeforeningen at en kvinne døde på Haukeland Sykehus grunnet antibiotikaresistens. Hvis vi ikke handler nå, vil en person dø hvert tredje sekund i 2050 på grunn av mangel på effektive medisiner.

Motstandsdyktighet mot antibiotika forårsakes hovedsakelig av feilbruk eller overforbruk av medisiner. Internasjonale tall viser en stigende resistensutvikling. Samtidig utvikles det få nye antibiotikum. Trenden er alarmerende.

Få selskap er interessert i å utvikle nye antibiotika. Det er ikke rart, medisinene skal foreskrives bare på indikasjon. Kuren brukes i få dager, og om en ny klasse utvikles vil myndighetene helst innføre strengere kontroll av disse, slik at de kan lagres. Med andre ord, det er ikke økonomisk gunstig for industrien å utvikle nye antibiotika.

Vi ser at den tradisjonelle markedsmodellen for utvikling av legemidler svikter for antibiotika. Derfor trenger vi nye løsninger.

Tidligere i år fremmet økonomen Jim’O Neil på oppdrag fra den britiske regjeringen anbefalinger til alternative modeller for utvikling av antibiotika. Ett av forslagene er premiering til alle som utvikler nye antibiotikum med en engangssum på en milliard dollar. Et annet forslag er ideen om et globalt innovasjonsfond, fremmet av tenketanken Chatham House. Begge forslagene vil stimulere til mer forskning og utvikling av antibiotika. Samtidig vil den i større grad lette på industriens tilbaketjeningspress. Slik nytenking er nødvendig i kampen mot mikrobene.

Problemstillingen er kompleks, og når ikke alltid fram som en prioritert sak hos folk flest. Derfor har vi behov for politikere som Torgeir Micaelsen (Ap), som gjentatte ganger setter fokus på temaet.

Regjeringen har heller ikke ligget på latsiden. I fjor lanserte de Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, og i år fulgte de opp den med en egen handlingsplan. Diskusjoner om antibiotikaresistens og nasjonale mål for å bekjempe den er et skritt i riktig retning. Men den største innsatsen må gjøres internasjonalt.

Denne måneden samles politikere på FNs generalforsamling for å diskutere tematikken. Her må medlemsland vise lederskap, med villighet til å investere ressurser og sette klare mål som er bærekraftige. Organisasjoner som FN og WHO bør ha en overordnet rolle, slik at utfordringen kan takles på et globalt plan.

Antimikrobiell resistens respekterer ingen grenser. Derfor er det viktig at medlemsland benytter seg av denne gylne muligheten til å handle og ta dette felles ansvaret.

Norge kan og bør være en viktig pådriver i disse samtalene, og dette må Regjeringen sørge for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook