MILJØGIFTER: Kostholdsrådene må oppdateres. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
MILJØGIFTER: Kostholdsrådene må oppdateres. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Alarmerende om miljøgifter i mat

Med vårt nåværende kosthold bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin.

Meninger

En ny rapport fra European Food Safety Authority (EFSA), slår fast det mange kritikere lenge har fryktet: grenseverdiene for miljøgifter i kostholdet er trolig satt alt for høyt. Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter.

Rapporten ble klar tirsdag, etter et langvarig arbeid. Den ble bestilt av EU-kommisjonen i 2015 etter at flere uavhengige studier antydet at grenseverdiene var for høye.

EFSA har beregnet hva som er det ukentlige akseptable inntaket av såkalte dioksiner og dioksinliknende PCB i mat. I rapporten kommer de fram til at det nye daglige inntaket ikke bør overskride to pikogram per kilo kroppsvekt, noe som er sju ganger lavere enn nivået som ble satt av EUs matsikkerhetsorgan i 2001.

Problemet er at med vårt nåværende kosthold i Europa, bryter vi allerede disse grenseverdiene med klar margin. Et kosthold som gir en såkalt gjennomsnittlig og høy eksponering for disse miljøgiftene, er henholdsvis opp til fem og 15 ganger høyere enn det nye tolerable inntaket hos ungdom, voksne og eldre. Småbarn og barn opp til ti år hadde samme grad av overskridelse av tolerabelt inntak, ifølge lederen av arbeidsgruppen bak risikovurderingen.

Miljøgiftene er farlige fordi befolkningsundersøkelser har vist at de øker risiko for redusert sædkvalitet, og lavere kjønnsratio - altså at det fødes flere jenter enn gutter. I tillegg kan det gi høyere nivåer av tyreoidstimulerende hormon hos nyfødte (som kan forstyrre stoffskiftet), og forstyrrelser i utvikling av tannemalje. Dioksiner og dioksinliknende PCB er giftige kjemikalier som hoper seg opp i næringskjeden, særlig i fettvev hos dyr. Dioksiner oppstår som et biprodukt i forbrenningsprosesser der det er karbon og klor tilstede, mens PCB (polyklorerte bifenyler) tidligere ble brukt i elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer.

Mengdene i mat og fôr har heldigvis sunket de siste tretti årene, etter tiltak fra myndigheter og industri. Men når de de nye grenseverdiene som skal beskytte mot helsefare nå er blitt satt såvidt mye lavere, vil det måtte få en lang rekke praktiske konsekvenser - både for tiltakene som skal hindre utslipp, og for hvordan vi setter sammen kostholdet vårt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.