JURIST: Philippe Sands er advokat, og professor ved Universitetet i London. «Tilbake til Lemberg» har vunnet en rekke internasjonale priser. Foto: NTB / Scanpix / Hossein Salmanzadeh.
JURIST: Philippe Sands er advokat, og professor ved Universitetet i London. «Tilbake til Lemberg» har vunnet en rekke internasjonale priser. Foto: NTB / Scanpix / Hossein Salmanzadeh.Vis mer

Anmeldelse: Philippe Sands - «Tilbake til Lemberg»

Alarmerende påminnelse om vår groteske fortid

Philippe Sands har skrevet et formidabelt verk om sin bestefar og jødeutryddelsen.

«Tilbake til Lemberg»

Philippe Sands

5 1 6
«Litt for løse tråder i en uhyre interessant vev.»
Se alle anmeldelser

Lemberg, Lviv, Lwow, Leopolis, en gang hovedstad i keiserriket Østerrike-Ungarns østligste provins, Galicia. I dag et viktig sentrum i det vestlige hjørnet av Ukraina. Opprinnelig var byen litauisk-polsk.

Lemberg er en av byene det gikk hardest ut over under 1900-tallets jødeutryddelser.

Før Hitler-Tyskland rullet inn i byen under «Operasjon Barbarossa» var 30 prosent av befolkningen jødisk. Da Den røde armé avbrøt den tyske okkupasjonen, var det 2–300 igjen.

De hadde gjemt seg under gulvet, skaffet seg falske papirer, konvertert, gått i kloster. De andre var deportert og slaktet, bortsett fra dem som kom seg unna før det hele begynte, sånn som Leo, bestefar til forfatteren og en av hovedpersonene i «Tilbake til Lemberg».

Formidabelt verk

Advokat og jusprofessor Philippe Sands leverer et formidabelt verk som kretser rundt denne byen – gater og torg, utkanter og sentrum. Sentrale i boka er også to menn som skulle spille en viktig rolle i den historiske Nürnbergprosessen, der noen utvalgte ledere for naziregimet ble dømt, de fleste til døden ved henging. De to hadde begge studert ved det juridiske fakultetet i Lemberg.

En tredje hovedperson i framstillingen, nazi-høvdingen Hans Frank, som var en av de dødsdømte i Nürnberg, hadde holdt en av sine mest nådeløse taler i Lemberg.

Den fjerde mannen boka kretser rundt, er altså forfatterens egen morfar Leo, født i Lemberg. Han har ingen direkte forbindelse med de andre tre, men Sands assosierer ham hele tiden inn via små tilfeldigheter og sammentreff, noe som skaper god litterær dynamikk.

Folkemord?

På morssiden ble Sands’ familie svært hardt rammet av nazistenes folkemord. Eller forresten, var det «folkemord», eller var det «forbrytelser mot menneskeheten»? Her vil vel de fleste svare «begge deler», men akkurat disse begrepene er viktige for Sands.

De to juristene fra Lemberg, Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin, lanserte hvert sitt av begrepene og jobbet på hver sin måte for at de skulle bli sentrale i rettsoppgjøret.

Og det ble de. Deres betydning for forståelsen av internasjonale forbrytelser er i dag uomtvistet.

Tenk bare på Rwanda og Srebrenica, men også fordrivelsen av armenerne, utryddelse av urfolk, slaveri og menneskeskapt hungersnød.

Tråder

Boka er bygget opp som et flettverk av tråder. Store deler er viet forfatterens røtter i Lemberg, via hans mor. Jakten etter opplysninger om familien i arkiver og fragmenter er tidvis utmattende, tidvis spennende.

Sands tar leseren med seg i prosessen med å tyde håndskrifter bakpå små fotografier, reise til steder han har lest om eller sett på bilder, gå gatelangs i det utslettede jødiske samfunnet i Øst-Europa.

Mye av jakten foregår i egne små kapitler, stukket innimellom de større bolkene, som er organisert etter hovedpersonene Frank, Lemkin og Lauterpacht. Men også her og der, inni hovedbolkene, dukker det opp nieser og svogere det ikke er lett å holde styr på. Dette komposisjonsprinsippet inviterer til plutselige digresjoner og avsporinger, og innimellom blir forbindelsene han trekker mellom de ulike elementene i boka søkte og vanskelige å følge med i.

Tåkelagt

Det er lett å tenke seg at materialet han har sittet med har vært uhåndterlig stort, og at komprimeringens kostnader har vært tunge å bære. Slik er jo selve livet: fylt opp av sidespor og fristelser til å gå seg vill. Enkelte poenger gjentas litt for ofte, uten at de trekkes inn i en større forståelse.

Særlig insisteringen på hva slags mennesketype de to juristene var, blir merkelig å støte på gang på gang.

Den ene var uflidd, nervøs og stadig syk, den andre veletablert med forbindelser til toppen av den britiske eliten.

Greit nok, men hvordan spilte dette inn? Slike løst funderte gjentakelser er ganske vanlig i moderne computerstøttet litteraturproduksjon. Tekstene klattes på og klattes på, og helheten blir tåkelagt.

Metafor

Bokas originaltittel er «East West Street». Dette spiller på en bygate som går igjen på ulike måter i teksten, men er jo også en metafor. «Tilbake til Lemberg» blir noe annet, og tittelen oppleves som en avsporing etter endt lesning.

Boka er like fullt et fremragende verk, en original måte å nærme seg juridiske problemer på, og en alarmerende viktig påminnelse om vår groteske, nære fortid og hva mennesket er i stand til å finne på av grusomheter.

Den er også et kjærkomment vindu mot en verden vi aldri lærte noe særlig om på skoler og universitetet – hele dette vidstrakte området øst for det vestlige Europa. Boka er dessuten utmerket oversatt av Christian Rugstad.