HVER FEMTE: Hver femte ungdom du ser i nabolaget ditt kunne fortalt en historie om den eller de gangene en av foreldrene lugget, kløp, ristet, dyttet eller slo hen med flat hånd, skriver barneombud Anne Lindboe. Foto: NTB scanpix
HVER FEMTE: Hver femte ungdom du ser i nabolaget ditt kunne fortalt en historie om den eller de gangene en av foreldrene lugget, kløp, ristet, dyttet eller slo hen med flat hånd, skriver barneombud Anne Lindboe. Foto: NTB scanpixVis mer

Vold mot barn:

Alarmklokkene burde ringe for lenge siden

Denne uken er det FNs internasjonale barnedag. Barnekonvensjonen fyller 28 år. Hos Barneombudet ser vi oss i år nødt til å bruke dagen til å løfte frem barns rett til utvikling.

Meninger

I Norge er all vold mot barn forbudt. Vi har høy bevissthet om at vold mot barn er skadelig og dermed uakseptabelt. Likevel viser norske myndigheters egne tall at hvert tjuende barn har opplevd alvorlig fysisk vold fra foreldrene. Det innebærer at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneven, eller angrepet fysisk på andre måter.

Foto: Sveinung Arnestad, Barneombudet
Foto: Sveinung Arnestad, Barneombudet Vis mer

Hver femte ungdom du ser i nabolaget ditt kunne fortalt en historie om den eller de gangene en av foreldrene lugget, kløp, ristet, dyttet eller slo hen med flat hånd.

Å sikre barn best mulig utvikling er bakgrunnen for at vi fikk FNs barnekonvensjon som gir barn rettigheter som rett til god omsorg, rett til utdanning og rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Trygghet og omsorg er grunnleggende forutsetninger for barns utvikling. Barn skal ikke være redd for å være hjemme. De skal ikke være utrygg på personene som egentlig skal være deres største trygghet.

Hva må jeg gjøre hvis jeg har fått 100 kr av pappa og skulle gi tilbake 50 kr også mister jeg alle 100 kronene og pappa kan kanskje slå meg?

Hva er det som ligger bak et slikt spørsmål fra en tiåring? Hvordan ser hverdagen til dette barnet ut?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne uken leverer vi hos Barneombudet svaret vårt på høringen til NOUen Svikt og svik. Bak navnet skjuler det seg en rapport som dokumenterer eksempel etter eksempel på at samfunnet ikke har klart å beskytte barn som over tid utsettes for grove krenkelser fra voksne.

Barnevoldsutvalget går gjennom saker om alvorlig vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn for å se etter svikt i offentlige tjenesters behandling av sakene.

Rapporten beskriver et svik mot barn som er uten sidestykke. Utvalget har gått gjennom saker hvor barn har blitt drept, lemlestet og torturert, til tross for at familiens utfordringer var kjent for hjelpetjenestene. Rapporten beskriver hvordan barn har måttet leve i årevis med seksuelle overgrep, fysisk og psykisk vold uten at samfunnet har grepet inn. Barn har blitt fratatt liv og helse, i ytterste konsekvens drept eller ødelagt for livet.

Dette skjer i Norge. Alarmklokkene burde ringe for lenge siden.

Vold påfører barn traumer som påvirker utviklingen deres. For traumene stopper ikke i det volden opphører. Barn som lever med vold, har en økt sannsynlighet for å få psykiske og fysiske plager senere i livet.

I stedet for å bruke energien sin på lek og skole, er dette barn som blir tvunget til være på vakt. Trygghet og omsorg er erstattet med redsel og dårlig selvbilde.

Stressede kropper skiller ut toksiner som forgifter kroppen og reduserer immunforsvaret. Det er vanskelig å konsentrere seg om skolegang når man er redd for at mamma er dø når man kommer hjem, eller når man tenker på det ekle som skjedde hos onkel i går kveld. Utrygghet og et ødelagt selvbilde gir dårlig grunnlag for å skape gode vennskap, og barna får større risiko for å falle ut av skolen, og senere arbeidslivet.

Barn som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt er overrepresentert i statistikk over personer som starter med rus, blant barn som må få hjelp fra barnevernet, blant pasienter i psykisk helsevern, blant dem som prostituerer seg og innsatte i norske fengsler. Fordi immunforsvaret deres er utslitt, har de også større sjanse for å få slag, kreft, sykelig overvekt, diabetes og hjertesykdommer.

Men, det trenger ikke å bli sånn. Dersom samfunnet sikrer at utsatte barn får god hjelp vil de klare seg godt. Det forutsetter at vi finner dem, at krenkelsene tar slutt og at de får bearbeidet traumene på en hensiktsmessig måte. Klarer vi ikke det, blir kostnadene enorme både for den enkelte og for samfunnet.

Vold er så skadelig at man skulle tro at myndighetene gjorde alt i deres makt for å både stoppe volden, følge opp ofrene og forebygge at den skjer. Tro om igjen.

Det er vedtatt en opptrappingsplan mot vold i Stortinget. Men pengene som skal til for å gjøre noe med problemet følger ikke etter. Jeg kalte statsbudsjettet en hån mot barna. Utregningene i «Svikt og svik» viser at det også er en hån mot skattebetalerne Det er en utrolig dårlig investering å svikte barn på denne måten.

Vista Analyse har gjort nøye begrunnende anslag for Barnevoldsutvalget. De summerer at produksjonstapet hos dem som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen alene er opp mot 33 milliarder 2015-kroner. Deres analyser er gjennomgående basert på konservative tall. De mener selv at kostnadene med stor sannsynlighet er langt høyere enn anslått. De utelukker ikke at de i praksis kan ligge nærmere 75 milliarder kroner.

Til sammenligning bruker Norge, per i dag, 8 milliarder på behandling og forebygging, innen barnevern, politi, barnehus, krisesentre, utdanning, helse og kriminalomsorg. Man ser altså at kostnadene av konsekvensene av mishandling av barn langt overstiger det man i dag investerer for å forebygge og behandle dem.

Verdens helseorganisasjon(WHO) sier mye av det samme. De anslår at vold i nære relasjoner koster et vestlig samfunn mellom en og to prosent av BNP. Det er et forsvarsbudsjett. Slike beregninger gir et bilde av hva vold, overgrep og omsorgssvikt også koster i kroner og øre.

Etter Barnevoldsutvalgets rapport er det ikke lenger rom for tvil – samfunnet svikter de aller mest sårbare barna.

Hvert eneste enkeltmenneske med beslutningsmyndighet har et ansvar for å løse det. I Barnevoldsutvalgets rapport finnes det anbefalinger til alle. Det finnes ingen grunn for noen politiker, byråkrat, leder i offentlig sektor eller ansatt i offentlige tjenester til ikke å handle.

Vi kan ikke akseptere at barn fratas retten til liv og utvikling.

Barna har ventet lenge nok. Nå må det skje noe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook